Om Jamtlandsvegen

Jamtlandsvegen feiret 150 års jubileum i 2015. Veien var viktig for handelen mellom Sverige og Norge og spesielt svenskene var pådrivere for å få etablert veien. For de var det viktig å få varene sine til Trondheimsfjorden.
De sies også at veistrekningen er den i landet med flest kulturminner, en del av de beskrevet i denne artikkelen.

 

verdal minnesmerke verdalsraset visit innherred (8)Minnesmerke Verdalsraset 
Den første bautaen / minnesmerket du ser når du kjører Fv72 fra Verdal til Sverige er minnebautaen Lysthaugen. Natt til 19.mai 1823 ble Verdal rammet av Norges dødeligste ras i historisk tid. Bautaen er plassert på gravstedet til 33 av de omkomne etter Verdalsraset. De ble hentet i land på den sida av elva. Da det ble utfordrende å få fraktet de til en kirkegård, ble det i all hast ordnet med en gravplass her. Bautaen kom på plass året etter og gravplassen ble vigd 19. mai 1894, på dagen ett år etter at raset gikk. Her har du også utsikt over Verdalen.

 

verdal minnebauta levring visit innherred(9)Minnebauta ved Levring
Minnestein satt opp over Dragonen på Levring, Ingvald Pedersen fra Langdallnesset, som døde da general Armfeldts hær marsjerte gjennom Verdal i 1718. En annen grunn til at minnebautaen står her kan være til minne om ni verdalinger, pluss et ukjent antall
fra Gauldalske kompani, falt her i 1718.

 

Verdal bergugleberget vandring visit innherred (64)Bergugleberget
En km fra Fv72, mot Tromsdalen, ligger Bergugleberget. Dette er en flott tur, men historisk sus. Turen er 3km t/r og på toppen får du en nydelig utsikt over Verdal. Underveis er det informasjonstavler om svenske general Armfelts ferd igjennom Verdal i 1718 hvor målet var å innta Trondheim og Trøndelag. Bygdene armeen passerte gjennom ble fullstendig utplyndret og hus og gårder stod tomme. Folk døde av sult og årene etterpå ble nødår og dødeligheten mangedoblet. Bergugleberget var en kanonplass hvor man forsvarte Verdal. Her var det 6 kanoner og 3 av dem kan du se i dag. Det er også benker her så du kan slappe av før du går ned igjen.

 

verdal visborgbauta visit innherred (5)Visborgstøtta
Bautaen står like ved veien når du tar av til Vera. Den er til minne om major Eilerik Visborg, hans menn og om deres kamp i Verdal i dagene 30.september til 2.oktober 1658.
I 1657 erklærte danskekongen Fredrik III krig mot Sverige. Etter krig og fredsforhandlinger ble de enige om at Trondhjems len skulle overføres til Sverige. Sterke krefter i Norge likte ikke dette og da nordmennene ved hjelp av god etterretning fikk greie på at en svensk styrke på 500 soldater fra Sverige var på vei til Trondheim, ble to kompanier med til sammen 440 mann under ledelse av major Eilerik Visborg og kaptein Poul Birck sendt til Verdal. Ved trefninger ved Stene Skanse ca 5 km lenger opp i dalen ble den svenske styrken drevet tilbake og måtte gi opp forsøket på å komme fram til Trondheim.

 

verdal tacksamhet stein visit innherred (3)

Tacksamhet-steinen
Ved Vaterholmen står det en stein med inskripsjonen Tacksamhet 1825. Dette er antagelig den eldste bautaen langs Fv72. I 1825 besøkte en avdeling med svenske soldater Verdal og Trøndelag og de har mest sannsynlig satt opp steinen i takknemmelighet over at de kunne besøke Trøndelag i fredelig ærend.

 

verdal minnesmerke carl johans klev visit innherred

Minnesstein Kong Carl Johans Klev 1835
Denne steinen står nederst i Kleivdalen, like ved stien til De Værdalske Befestninger og Karl Johans vei. Det finnes en ny og en gammel utgave av denne steinen. Den nye står ved Fv72, mens den andre står på vegmuseet på Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Den er til minne om veien mellom Sverige og Norge som ble ferdig bygd på norsk side i 1835.

 

verdal karl johans vei carl vandring visit innherredKarl Johans Veg
Her i fra kan man også gå til Storhavren og Hermannsnasa.
På andre siden av veien for De Værdalske Befestninger går Karl Johans Veg. Det er den gamle ferdselsveien mellom Sverige og Norge. Den er i dag restaurert og brukes av pilegrimer, syklister og vandrere. Den er 17,5 km lang og er fredet. Det var den svensk norske kongen Karl Johan som fikk bygd veien for å lette ferdselen og varetransporten mellom landene. Den ble påbegynt i 1821 og stod ferdig i 1835. Da ble den betraktet som stor ingeniørkunst.Det er en flott tur å gå selv om man velger å iikkeDet Det er en flott tur å gå selv om man velger og ikke gå hele strekningen.

 

verdal de værdalske befestninger De Værdalske Befestninger
Kanskje ingen steder i landet ligger ulike forsvarsanlegg og restene av disse så konsentrert som de gjør i Verdal. De Værdalske Befestninger, som er en av disse, ligger oppe i fjellsiden og ble bygget i årene 1909 – 1911. Målet var å forsvare landet fra øst. I dag kan man besøke Nordre og Søndre galleri som ligger på hver sin side av Fv72. Festningen nås via en spennende tursti, over broer og opp trapper og leidere, gjennom historisk landskap med brusende elvestryk, frodig vegetasjon og steile fjellvegger. Det er informasjonstavler underveis på turen.

 

verdal minnesmerke lillemoen visit innherred Lillemoen
På plenen til gården Lillemoen står det en minnebauta over karolinere som de mener er blitt gravlagt her i 1718 eller på nyåret i 1719. De døde da general Armfeldts hær marsjerte gjennom Verdal for å erobre Trondheim og Trøndelag.

 

 

 

verdal olavskilda visit innherredOlavskjelda
Snorre forteller at kongens hærmenn tråkket ned åkeren og at bonden Torgeir Flekk klagde over dette til kongen. Kongen red rundt åkeren og sa til bonden: «Det venter jeg bonde, at Gud vil rette opp skaden og at åkeren vil være bedre om en uke.» Det ble, i følge Snorre, slik kongen hadde sagt. Olavskilden ligget i Sul og det er skiltet langs Fv72. Kong Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad 29.juli 1030. Kongen og hans hær rastet i Sul før de dro til Stiklestad. Denne kilden har fått navnet sitt fra kong Olav. Slike kilder finnes flere steder i Trøndelag.

 

verdal kongestein kong olav V st.olavs bru visit innherredSt.Olavs bru
Ved rasteplassen ved St.Olavs bru står kongesteinen med signaturen til Olav V. Han besøkte stedet i 1980. Den gang ble den plassert i enden av den gamle brua, men når den nye brua ble ferdig ble den flyttet til rasteplassen. Hvis man vil kan man gå over veien å se den gamle St.Olavsbrua.

Det finnes også andre bautaer som ikke er nevnt her.

Kilde: Verdal Historielag.