Det de fleste forbinder med håndverkstradisjoner og Trøndelag er kanskje åkler, bunader, trøndelåner og Sodd. På Innherred står de samiske tradisjonene også sterkt, og her har vi laget en veiviser for deg som ønsker å oppleve håndverk på Innherred.

MAttradisjoner på Innherred

Inderøysodd fra Inderøy Slakteri

Inderøysodd fra Inderøy Slakteri

Inderøysodd er en Trøndersk spesialitet og lages etter samme oppskrift som for generasjoner siden – den er ufravikelig! Håndverkstradisjonen ivaretas i dag av  Inderøy Slakteri.

Inderøysodd er festmat bestående av storfe- og fårekjøtt, som er kokt, rensa og kutta i terninger. Kjøttkrafta saltes og krydres med en “hemmelig” krydderblanding. I tillegg serveres sodd med kjøttboller laget av prima oksekjøtt og fårekjøtt. Bollene er spedd med melk og fløte for å fremheve den gode og runde smaken.

Sodd serveres med poteter, gulrot og skjenning; dette spesielle, tynne fest-flatbrødet som er penslet med melk- og sukkerlake.

Neste gang du kjøper Inderøysodd, kjøper du ikke bare en matrett. Du kjøper et måltid rikt på bygdakokkehistorie fra Inn-Trøndelag!

Akevittsmaking på Berg Gård Foto Pia M Lerseth 2x1

 

 

 

 

 

 

 

Øl og akevitt brygges etter gamle oppskrifter med moderne vri. Gammel kunnskap rundt bruk av krydder, urter og trønderske råvarer som korn og potet gir oss produkter som passer moderne ganer, men med solide historiske røtter.

Inderøy Brenneri destillerer de akevitt fra selvdyrket karve som det eneste privateide destilleriet i Norge. Flaskene tappes for hånd, etiketten klistres for hånd av husfrua og hver flaske signeres av destilator-sjefen sjøl; Svein Berfjord.

Inderøy Gårdsbryggeri brygger øl med fyldig smak og særpreg etter gamle håndverkstradisjoner. Inderøy Gårdsbryggeri brygger 20 ulike øltyper, derav seks-syv sterkøl. I tillegg til en liten produksjon av mjød med lokal honning, eplemost og eplecider fra egen eplehage.

Gulburet Gårdsbutikken

Vertinnen på Gulburet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Liv Elin på Gulburet er en viktig tradisjonsbærer langs Den Gyldne Omvei. På Gulburet er det historie og håndverk i hver en krok. Det bakes surdeigsbrød med gamle kornslag, potetkak og lems. Det høstes urter, frukt og bær og kokes supper på kraft etter gamle oppskrifter. Liv Elin forteller med innlevelse historien om soddets mor; Bygdakokken Signe Gulberg.

Trønderlåna og firkanttunet

Trønderlåna er det tradisjonelle våningshuset på mellomstore og store gårder i Trøndelag.

Låna er lang og smal. Lengden på kortveggen er bestemt av lengden på tømmerstokken, ofte ikke mer enn 5–6 meter. Lengden på stokkene ble bestemt av kvaliteten på skogeiendommen tilhørende gården.

Huset kan utvides ved å bygge på i lengden, og det finnes trønderlåner som er over 40 m lange.

Trønderlåna har normalt to etasjer og stående panel, og det er vanlig med kårenni – en kårbolig i ene enden av Trøndelåna. Å ivareta ei Trøndelån er å ivareta gamle håndverkstradisjoner

Det vanlige er at låna er hvit, men de finnes også i rødt og oker. Hvitt var dyrt og hadde man lite penger, kunne det ende med at Låna fikk hvitt ut mot vegen og rødt inn mot tunet, sånn for fasaden sin skyld.

I ei Trønderlån må man ofte gå gjennom et rom for å komme til det neste, mens noen er bygget slik at de har en lengre gang gjennom hele Låna.

Vil du bo i ei ekte Trønderlån? Da anbefaler vi en tur til Husfrua Gårdshotell på Inderøy. Hele Låna er flytta med bil fra sitt opprinnelige sted og opp på en høyde høyt over fjorden på Inderøy. Den er smakfullt og autentisk innredet og gir deg den ekte følelsen av ferie og avslapping – du blir garantert fascinert!

Håndverkstradisjoner

Trøndertunet Overnatting

Firkanttun er en tuntype der bygningene ligger rundt et firkanta tun. Firkanttun kan være åpne eller delvis lukka med kun et lite mellomrom mellom bygningene. I Trøndelag er det vanlig med lukka firkanttun. Det er ikke så mange igjen av de tradisjonelle firkanttuna, men på Trøndertunet har de bevart tunet som helhet.

Bunader og folkedrakter

Nord-Trønderbunad, Herre og Dame

I Nord-Trøndelag var det ingen levende folkedrakttradisjon da bunadbevegelsen gjorde sitt inntog først på 1900-tallet. Den særegne draktskikken hadde hadde vært svært motepreget. Bøndene hadde god økonomi og interesse for å følge borgerskapets motesvingninger, og dette ble gjenspeilet i klærne.

Hjørdis Halmøy Floan (1895-1983) er Nord-Trønderbunadens mor. Hun var en ivrig bunadbruker hele livet. Hjørdis startet sist på 1920-tallet en omfattende og møysommelig registrering av eldre plagg i fylket, en registrering som tok 10 år. Resultatet var Nord-Trønder bunadene/Floanbunaden slik vi kjenner dem i dag, samt en hverdagsbunad som var i produksjon frem til 1960-tallet. Bunaden lages i dag av Hjørdis sine etterkommere i Bunadsaum i Inderøy.

Nord-Trøndelag Folkedraktsaum har tilhold i Bunadburet på Bjerkem rett utenfor Steinkjer. Berit Bjerkem har produksjon og salg av rekonstruerte bunader fra Nord-Trøndelag. Bunadene er rekonstruerte etter kleskikken i Nord-Trøndelag i perioden ca 1750 til ca 1840. Denne bunaden er eit skikkelig festplagg med vakre stoff, farger, snitt og detaljar fra regionen. Håndverkstradisjoner er mer enn utseende, det handler også om syteknikker.

Sørsamisk folkedrakt – Gapta har regionale forskjeller, og er ulike i ulike områder. Derfor kan man se forskjell på for eksempel en sørsamisk og en nordsamisk kofte. På sørsamisk heter kofta gaeptie, gapta eller gåptoe – ut fra regionale dialekter. Den sørsamiske drakten er stort sett lik i hele det sørsamiske området, men det finnes noen variasjoner mellom ulike distrikter og familier. Drakten kan også variere i farge og snitt. Skobånd og læstoe/bånd på nederste del av drakten kan fortelle om kjønn, alder og sivilstatus. På Saemien Sijte i Snåsa kan du lære om samisk kultur, tradisjoner og håndverk; duodji.