INDERØYSODD – Mat med lange tradisjoner

Sodd er festmat fra Trøndelag og lages etter samme oppskrift som for generasjoner siden – den er ufravikelig! På Innherrd ivarets håndverkstradisjonen i dag av Inderøy Slakteri.

Les mer om premien; Matreise på Innherred

Inderøysoddet ble kåret til årets komplette måltid under NM for kjøttprodukter i 2010 og i 2012 fikk Inderøysoddet godkjenning som beskyttet betegnelse under benevnelsen Festsodd fra Trøndelag.

Hvorfor ikke prøve Inderøysodd til middag en dag i jula?

Inderøysodd

 

Gamle Soddtradisjoner

Begrepet sodd finner man brukt så tidlig som i Soga om Håkon den gode i Norges Kongesoger (Snorre Sturlason, ca. 1220–1230), hvor det omtales at bøndene tvang kongen til å spise sodd av hestekjøtt på et blotgilde på Lade. Begrepet sodd kommer trolig av det gammelnorske ordet «sjoda» som betyr å koke.

Sodd omtales som festmat ved gjestebud som bryllup og begravelser i gamle bygdebøker. Sodd var ofte hovedretten. I Inderøyboka (Bind I, Del II, Andreas Ystad og Ingvald Sakshaug) står det bl.a. følgende om bruk av sodd i bryllup; «så kom «fergongskånå» med soddet i store fat – med kjøtet og potetene oppi. Det første fatet fekk brura. Så vart det sett fleire fat nedover bordet, og det var mange som åt utor samme fat, vanleg 4 stk. 2 på kvar side av bordet». Ved slike gjestebud ble sodd alltid servert sammen med det like tradisjonelle flatbrødet skjenning.

Inderøy Slakteri - historie

Inderøy Slakteri forvalter bygdakokkenes historie

BYGDAKOKKENE på INNHERRED

Fra gammelt av og helt frem til 1970-tallet var det bygdekokkene som holdt kunnskapen og soddkoking ved like. Hver kokk hadde sin oppskrift. Det ble sendt bud på bygdakokken til selskap og de var ofte på plass 1–2 dager i forveien. De var selv med og delte opp slaktet slik at de fikk stykningsdelene slik de ønsket. På selve selskapsdagen ble soddet varmet opp og smakt til, boller og kraft i en gryte og kjøtt og kraft i en annen gryte.

Inderøy Slakteri - Inderøysodd

INDERØYSODD

Inderøysodd lages av storfe- og fårekjøtt, som er kokt, rensa og kutta i terninger. Kjøttkrafta saltes og krydres med en “hemmelig” krydderblanding med blant annet ingefær. Soddbollene er laget av prima okse- og  fårekjøtt og spedd med melk og fløte for å fremheve den gode og runde smaken.

Sodd serveres med poteter, gulrot og skjenning; dette spesielle, tynne fest-flatbrødet som er penslet med melk- og sukkerlake. Skjenning produseres av Røra Bakeri.

Poteter og gulrot skal kokes separat og legges på fatet når soddet er øst opp. Som drikke til sodd brukes Ingefærøl eller for eksempel soddøl fra Inderøy gårdsbryggeri

Sodd som hverdagsmat

Sodd har blitt hverdagsmat, eller i alle fall helgemat, og i følge Norsk senter for Bygdeforskning er ikke det helt uproblematisk. Dette fordi det hvisker ut en ønsket forskjell mellom hverdag og fest. Men det takler Trøndere bra ved feks. å spise sodd kun i helger, samt å «kle opp» festsoddet (f.eks. ved å serverer sodd med skjenning, kjøpe det direkte fra Slakteriet på Inderøy). Samtidig har sodd den fordelen at det er lettvint og derfor er det godt egnet til å servere mange gjester. Dette er trolig en viktig årsak til at sodd har overlevd som festmat.

Inderøysodd hverdagsmat

Neste gang du kjøper Inderøysodd, kjøper du ikke bare en matrett. Du kjøper et måltid rikt på bygdakokkehistorie fra Inn-Trøndelag!

Vinn matreise på Innherred

Les mer om premien; Matreise på Innherred

Kilder:

Steinkjerleksikonet
Norsk senter for Bygdeforskning
Sodd.no