Norsk alkoholhistorie er merkelig og akevittens historie er intet unntak. I løpet av 500 år har akevitten gått fra å være «medisin» til samleobjekt. Her tar vi et realt dypdykk i akevitthistorien i Norge, Trøndelag og Innherred – fra erkebiskop Engelbrektson til dagens produksjon på Berg Gård og Inderøy Brenneri

Hva er akevitt?

Akevitt er et skandinavisk brennevin, med klart eller gyllen farge. I Norge er akevitten laget på potet, i motsetning til nabolandene som produserer akevitt på korn.

Akevitten får sin karakteristiske smak fra krydder som destilleres sammen med sprit og vann, smaksatt med karve eller dill (i all hovedsak). Annet krydder kan også blandes inn for å sette smak, for eksempel anis, stjerneanis, fennikel, kardemomme, vanilje, koriander, sitronskall og pors.

Norsk akevitt har beskyttelse innenfor EU-regelverket. For at akevitt skal kunne merkes «norsk akevitt», må den være fatmodnet i minst 6 måneder og laget på potetsprit med minst 95% norsk potet. Akevitten skal være tilsatt destillat av karve eller dill, og det er en viss grense for sødme. Det ferdige produktet skal ha et alkoholinnhold på minst 37,5 %.

Livets vann

Første gang brennevin, eller «brent vin» ble brukt i Norge, var rundt år 1200. Alkohol var egnet til å trekke ut «kraft» og aroma av urter og planter, og fikk derfor en viktig posisjon i fremstillingen av medisin. Alkohol ble bl.a benyttet som legemiddel under Svartedauen omkring år 1350. Bruken som medisin har holdt seg helt opp til våre dager. Sannsynligvis er dette også bakgrunnen for betegnelsene «aqua vit», «eau de vie» og «whiskey» – disse navnene betyr det samme; «livets vann». *

Erkebiskopen og akevittens inntog i Norge

Les mer om hvordan karven satte sitt preg på det norske brennevinet og hjemmebrenning ble vanlig

Den norske akevittens far

Christopher Blix Hammer (1720-1804) regnes som de norske akevittenes far. På 1700-tallet kom det meste av brennevinet fra Tyskland eller Danmark, og skrev sent på 1700-tallet flere bøker der han beskrev for den norske bonde hvordan man skal sikre selvberging av potet, og også ta hånd om egen produksjon av brennevin heller enn å importere drikkevarer.  Hammer ville anspore den norske bonden til heller å brenne selv ved å fortelle om hvordan en skulle bedre kvaliteten på destillatet.

Sundnesakevitt fra Inderøy

Sundnes Brenneri på Inderøy er et av de eldste spritproduserende anleggene i Trøndelag og produserte akevitt frem til 1900. Les mer om Sundnes Brenneri i artikkelen under.

A/S Vinmonopolet blir til

Brennevinsforbud 1916 – 1927
Brennevinsforbudet ble innført i Norge i 1916 etter folkeavstemning. Alt av alkohol ble da omsatt på apoteket. 1 1920 fant bøndene på Sundnes ut at de skulle relansere Sundnesakevitten og da ble det en forhandlinger med Lundgreens Enke som fortsatt satt på rettighetene til varemerket og reseptene. De måtte betale ca 20 000 den gang for å kjøpe tilbake rettighetene. De bestilte opp et fint spritapparat fra Tyskland og alt var klart for relansering av Sundnes akevitt.

Vedtaket om opprettelse av Vinmonopolet kom, og staten fikk enerett til all destillasjon av finsprit. Vinmonopolet blir dannet for å demme opp for den stadig mer omfattende ulovlige brennevinsproduksjonen. Staten overtar all brennerier/destillasjoner som var i Norge og konfiskerte alt av varelager, utstyr og resepter. I 1923 må brenneriet demontere apparatet, mot en godtgjørelse på 132 000 kr. (Sundes Brenneri fortsetter å produsere råsprit for Vinmonopolet frem til 2019.

Brennevinsforbudet ble satt til side i 1927, og er den eneste loven innført etter folkeavstemning som er tilsidesatt av Stortinget.

De fire store

Av alle akevittene som var i handel da, ble bare fire akevitter videreført av Vinmonopolet – Gammel Oppland, Lysholm, Simers og Løiten. Etter hvert utviklet Vinmonopolet selv nye akevitter.

Akevitt – fattigmanns brennevin?

Hvorfor det heter Vinmonopol – det ligger jo i navnet. Staten ønsket å få folk til å kjøpe vin i stedet for sprit for sprit var jo ikke bra. Det var jo mye misbruk og dårlige tilstander i landet her sist på 1800-tallet og først på 1900-tallet. Staten ønsket å få forbruket over på svakere produkter og da ble fokuset på viner i Vinmonopolet. Og skulle det være brennevin, så måtte det være finere konjakker fra Frankrike.

Akevitten ble ansett fattigmanns brennevin. Så man kan si at akevitten har vært litt stemoderlig behandlet frem til 1986.

Den moderne akevittens far

I 1986 ble Halvor Heuch ansatt i Vinmonopolet og han tok tak i de gamle tradisjonene med norsk mat og norsk drikke. 1988 er ansett som en milepæl i akevittens historie – da lanserte Heuch Gilde juleakevitt og hvert år etter har Vinmonopolet kommer ut med en ny utgave. Heuch er nå fagdirektør i Arcus og er utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk matkultur og akevittradisjon.

Inderøy Brenneri og Den Gyldne Akevitt

116 år etter forrige flaske ble fyllt, tok akevittbonden Svein Berfjord tradisjonen tilbake til Inderøy og driver i dag, Inderøy Brenneri fra Berg Gård på Inderøy

Du vil kanskje også like