Verdalsraset minnebauta
©Visit Innherred

Verdalsraset minnebauta

Minnesmerket Lysthaugen

Kjører man fra Verdal og til Sverige kan man se minnebautaen Lysthaugen. Den er plassert på gravstedet til 33 av de omkomne etter Verdalsraset. De ble hentet i land på den sida av elva. Da det ble utfordrende å få fraktet de til en kirkegård, ble det i all hast ordnet med en gravplass her. Bautaen kom på plass året etter og gravplassen ble vigd 19. mai 1894, på dagen ett år etter at raset gikk. Her har du også utsikt over Verdalen.

Verdalsraset

Natt til 19.mai 1893 ble Verdal rammet av Norges dødeligste ras i historisk tid. Verdalsraset var et kvikkleireras og varte i ca en time. Det kom tre skred etter hverandre og det var det siste skredet som var det største. Kvikkleiren ble til flytende veske som tok med seg gårder, dyr og mennesker. Skadene var ufattelige. 116 mennesker omkom, 105 gårder ble lagt i ruiner og ca 600 husdyr døde. Hele Verdal ble oversvømt, 3 kvadratkilometer raste ut og 55 millioner kubikkmeter masse begrov et 9 kvadratkilometer stort område med flere meters tykkelse.  Man tror at skredet hadde en hastighet på 60 km/t. Katastrofen kom fullstendig overraskende på folk som lå i sin dypeste søvn, slik at de var fullstendig overgitt til naturkreftene da disse slapp seg løs. Mange trodde det var dommedag.

Høsten hadde vært regnfull, vinteren var snørik og også våren kom med mye nedbør. Dette gjorde at leiren ble ustabil og at kvikkleireskredene ble utløst.
Redningsarbeidet begynte med en gang. De overlevende la ut planker, sleder og skigarder for å komme så langt ut som mulig for å berge mennesker de så og hørte ute i leirmassene. Noen valgte også å flykte fordi de var redd for nye skred. 
Søkeområdet var enormt og uoversiktlig. Etter hver kom det flere hundre soldater for å hjelpe til og det ble bevilget penger. Utover høsten skjedde det flere større og mindre ras så det var vanskelig for de som bodde der. 

De begynte oppdyrkingen og arbeidet med jorden ganske umiddelbart, men det var først 3-4 år etter raset at det ble mer omfattende. Områdene ble drenert og beplantet slik at man etter hvert skulle få jord som var dyrkbar. Fanger fra Trondheim kretsfengsel ble brukt til mye av dette arbeidet. De grøftet, bygde veier og plantet skog. Etter hver var det ivrige bureisere som tok fatt på det strevsomme arbeidet. 

Se her dokumentar om Verdalsraset.
Se her et gammelt kart over de berørte områdene.

Kilde: Verdal Historielag

Sjekk ut steder i nærheten