Steinkjer er en av landets mest vellykka og best bevarte gjenreisingsbyer og i dag omtales funkisbyens arkitektur som kultur-historisk interessant.

Få norske byer presenterer en mer gjennomført funkisstil enn Steinkjer. Men dagens stilrene og godt bevarte husfasader har en dramatisk forhistorie.  Bombinga 21. april 1940 ødela over 80 % av bygningene. Hele 1940- og 1950-tallet gikk med til å bygge opp Steinkjer. Mange mener at gjenreisning foregikk fram til 1965, da Steinkjer kirke ble tatt i bruk. Steinkjer er en av landets mest vellykka og best bevarte gjenreisingsbyer og i dag omtales funkisbyens arkitektur som kultur-historisk interessant.

Hva er en gjenreisningsby?

Våren 1940 ble i alt 23 byer og tettsteder ødelagt under krigsherjingene. Det engelske språket fikk  et nytt ord etter bombinga av Namsos: ”to namsosize” – å utslette fullstendig – i Steinkjer lå 80 % av bebyggelsen i ruiner. Ti hus, jernbanestasjone, bygget som er Universitet Nord nå samt bydelen Sneppen, berget for bombene i 1940 i Steinkjer sentrum. Over 2000 mennesker ble husville, men ingen liv gikk tapt. 21. april bombet tyskerne Steinkjer og 24. april hadde tyskerne besatt byen.

Gjenreisningsbyen Steinkjer gikk fra «stilren og vakker» via » kjedelig, stygg og grå» til «bevaringsverdig kulturarv».

Trehusbebyggelsen i empirestil forsvant med en bybrann i 1900, og ble erstattet av praktbygg med tårn og spir i karakteristisk jugendstil. Alle de vakre jugendbygningene forsvant imidlertid da Steinkjer ble teppebombet av okkupasjonsmakten i 1940. Byen som vokste fram utover på 1950-tallet ble formet etter tidens funksjonalistiske stilideal – såkalt ”funkis”. Og det bærer byen fortsatt preg av.

Norge var ikke et rikt land, og gjenoppbyggingen på 50 og 60 tallet måtte være nøktern. Vi trengte bygninger som fungerte og fikk en effektiv etterkrigsarkitektur som var preget av funksjonalisme og modernisme. Det var ikke en tid for ornamenter, og bygningene som ble reist er ikke «pene» i tradisjonell forstand. Derfor er den interessant. Steinkjer har en historie å fortelle. Byen viser oss hvordan forfedrene våre tenkte den gangen de bygde landet. Å gå rundt i Steinkjer, er som å gå rundt i en uvanlig epoke i nyere norsk historie. Steinkjer har vokst sakte og har derfor beholdt mye av preget den fikk på 50 og 60tallet. Sverre Pedersen ga byen en enkel og logisk byplan med tydelige kvartaler som fortsatt er i behold.

Tydelig sentrum

Steinkjer fungerer som by fordi den har et tydelig sentrum der Kongens gate går som en lang, rød tråd. gjennom bebyggelsen og knytter den sammen. Mens andre norske tettsteder og småbyer gjennom tiårene har spredt seg tilsynelatende helt tilfeldig over et stort område, har Steinkjer faktisk et tydelig sentrum. Når du står midt i Kongens gate, vet du at du står midt i byen.

Gjenreisningsarbeidet

Ansvaret for reguleringsarbeidet i dei krigsskadde byane og tettstadane vart gitt til eit nytt statleg organ: ”Brente Steders Regulering” (BSR).
Gjenreisningsarbeidet startet umiddelbart, og professor Sverre Pedersen fra NTH ble engasjert til å utarbeide ny reguleringsplan for Steinkjer. Pedersen kjente byen fra før. Han hadde blant annet i 1925 utarbeidet et forslag til reguleringsplan for Steinkjer og omland. Pedersen ble 1. juli 1940 også engasjert som leder for Brente Steders Regulering. Gjenoppbyggingsarbeidet ble drevet med stor entusiasme først på 40-tallet, men etter hvert la okkupasjonsmakten ned forbud mot gjenoppbygging og motarbeidet til dels gjenreisningsarbeidet.

Allerede 10. september 1940 var gjenreisningsplanene for Steinkjer klare. Men disse ble trukket tilbake på okkupasjonsmaktens forlangende. Endringsforslag ble utarbeidet og underlagt ytterligere arkitektonisk behandling i form av utførlige fasadeskisser og modeller. De nye planene ble endelig stadfestet av departementet 28. oktober 1942.

Nye Steinkjer

Reguleringsplanen fra 1940-tallet hadde som mål å skape en mer åpen og tydelig hovedgate i sentrum. Kongens gate ble anlagt som hovedgate, både forretnings- og trafikkmessig: 24 meter bred, allébeplantet fortauet og to- og treetasjes murgårder i enkel arkitektur.
Tre hovedideer var gjennomgående ved gjenreisingen av byen: Flyt i trafikken, et åpent og romlig bybilde med pene fronter mot elva og en hageby.

Elva er et dominerende trekk i Steinkjers bybilde. Dette ønsket man å utnytte, blant annet ved å skape pene fronter mot elva. Tidligere var elveskrentene i stor grad bebygd, med til dels bakgårdsbebyggelse som var godt synlig fra brua og som tok seg dårlig ut.

Sørsia før krigen var karakterisert av en triviell og skjematisk regulering etter brannen i 1900, med små kvartaler og for mange tverrgater. Nordsia var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging.

Langs elva ble det planlagt promenadegater, for å understreke elva som et dominerende og lysende trekk i bybildet. Dette var kanskje det mest radikale forlaget i reguleringsplanen, som endret elvas betydning fra en kommunikasjonsvei til et visuelt og mer estetisk trekk ved Steinkjer.

Bak Kongens gates fasadebygg ble det etablert en trehus og hageby. Dette var et bevisst ideologisk trekk for god livskvalitet og glade Steinkjerbygger. For når man nå skulle gjennoppbygge ødelagte tettsteder og byer var det igjen på tide å ta hensyn til den «jevne manns behov for hygge og trivsel».

Bli kjent med bygningene i Steinkjer

Store deler av Steinkjer sentrum er regulert til bevaring gjennom plan- og bygningsloven. Kommunen ønsker på best mulig måte å dokumentere og formidle den historiske bakgrunnen for, og endringsprosessene i, gjenreisingsbyen.

Blåskilt i gjenreisningbyen

Utvalgte bygninger er merket med opprinnelsesinformasjon som et ledd i å synliggjøre kulturminnene i gjenreisingsbyen Steinkjer. Steinkjer kommune, i samarbeid med Riksantikvaren, Egge Museum og Foreningen Gamle Steinkjer, har satt opp blåskilt som skal løfte frem Steinkjers byhistorie gjennom skilting av en rekke sentrale bygg. De fleste tilhører gjenreisningsarktitekturen, men Fylkesmannsgården og Sneppen har også sine skilt.

Skiltene gir informasjon om gårdens opphavlige navn, byggeår, byggherre, arkitekt og opphavlig funksjon. I tillegg er det laget en egen nettside som gir tilgang til ytterligere informasjon. Skiltene ble satt opp høsten 2017–våren 2018. Les mer om de historiske bygningene nedenfor.

Historiske bygg

Historiske bygg

Fun fact: Over 70 arkitekter har deltatt i å bygge opp Steinkjer etter krigen.

Hele 1940- og 1950-tallet gikk med til å bygge opp Steinkjer. Ja deler av 1960-tallet også. Mange mener at gjenreisning foregikk fram til 1965, da Steinkjer kirke ble tatt i bruk.

De meste interesserte av oss har sikkert hørt om de to Sverrene – Pedersen og Olsen. Kanskje har noe hørt om Axel Guldahl, Hermann Semmelmann og Claus Hjelte. Men det er mange flere. Og denne uka fikk vi oversikten. Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur, som har kontor i Steinkjer rådhus og ledes av Robert Øfsti, har laget en imponerende katalog – en liste opp et 70-talls biografier til arkitekter med tilknytning til Steinkjer og adresser til flere hundre steinkjerhus som de har tegnet. Men lista er egentlig mer imponerende for den omfatter også de andre gjenreisningsbyene. Her er det mye spennende arkitekt- og arkitekturhistorie.

Kilder: Steinkjerleksikonet, Gjenreisningsbyer, Adresseavisen mm

DU VIL KANSJE OGSÅ LIKE

Center map
Traffic
Bicycling
Transit