pril 1940 ble 82% av Steinkjer sentrums bebyggelse jevnet med jorda av tyskernes bombetokter. Hel-digvis gikk ingen liv tapt. Arbeidet med å gjenreise byen tok fatt nesten umiddelbart og gjennom etter-krigstiden reiste en moderne og helhetlig by seg fra ruinene. Steinkjer er i dag en av landets mest vellykka og best bevarte gjenreisningsbyer. Byen ble gjenreist etter planer fra Brente Steders Regulering med Sverre Pedersen som byarkitekt. Mange historiske bygninger er skiltet.

I 1941 tok nazistene i bruk skolehjemsbygningene på Falstad i Levanger til fangeleir og etablerte SS-Strafgefangenenlager Falstad. I løpet av krigsårene satt mer enn 4.200 mennesker fra minst 15 land på Falstad, og mer enn 200 fanger ble henrettet av nazistene i Falstadskogen. Etter frigjøringen ble fangeleiren brukt som tvangsarbeidsleir og fengsel under landssvikoppgjøret under navnet Innherad tvangsarbeidsleir. I dag er Falstadsenteret et museum, krigsminne og senter for menneskerettigheter.

Det var motstandsaktiviteter på Innherred, inkludert sabotasjeaksjoner mot den tyske okkupasjonsmakten som for eksempel Operasjon Rype med sprengning av Jørstad bru i Snåsa. Mange lokale motstandsfolk og allierte soldater var involvert i hemmelige operasjoner.

Åpningen av den nye moderne kirka i Steinkjer sentrum i 1965 markerte slutten på gjenreisningen og etterkrigstida på Innherred.

andbrukshistorien på Innherred går langt tilbake i tid og gjennom utstillinger på Egge Museum, urkornproduksjon på Bjerkem og seterbesøk i Snåsa kan du bli bedre kjent med hvordan menneskene på Innherred fikk mat på bordet før i tiden.

På 1700-og 1800-tallet var seterdrifta meget viktig i Snåsa, om sommeren kan det ha vært ca 300 setre i bygda. Nå er 10-15 setrer åpne for publikum hver sommer.

Den samiske befolkningen på Innherred, har som i resten av landet vært usatt for store overgrep av myndighetene gjennom fornorskingsprosesser med tilhørende tap av land, språk og kultur. I dag er Saemien Sijte et knutepunkt for sørsamisk kultur og språk som formidles gjennom vekslende utstillinger og dyktige formidlere.

Bunadburet på Bjerkem og Bunadsaum på Inderøy har gjennom mange generasjoner langt ned et enormt arbeid i å samle inn og dokumentere gamle kles- og draktskikker fra Innherred. I dag kommer skikkene til uttrykk gjennom rekonstruerte bunader (Bjerkem) og Nord-Trønderbunaden. (Bunadsaum)

Har du lyst til oppleve pilegrimsvandring i storslått natur, langs spor av tusenårig historie mens du opplever hvile, refleksjon og fred i sinnet. Vandre langs St. Olavsleden, Skandinavias svar på El Camino de Santiago.

Frodige trønderbygder og godt vertskap
Pilegrimsvandring mellom Stiklestad og Trondheim tar deg gjennom fruktbare trønderbygder og dype stille skoger, mens du nyter freden langs den historiske strekningen. Mennesker som bor langs leden kan fortelle historier knyttet til gamle hus, kirker og landskap, samtidig som de kan by på lokale mat tradisjoner og spennende overnattingssteder.

Skreddersydd pilegrimsvandring
Ønsker du å vandre i fotsporene til Olav Den Hellige, kan vi i Visit Innherred hjelpe deg med organiseringen. Vi er behjelpelig med bestilling av overnatting, bagasjetransport, guide eller andre praktiske detaljer rundt vandringen. Alt for at du skal få en positiv opplevelse!

Hva er en pilegrimsvandring?
Ordet pilegrim kommer av det latinske ordet peregrinus, som betyr «fremmed» eller «utenlandsk». En pilegrim er en person som forbereder eller foretar en reise av åndelige årsaker.  Pilegrimsreise er kjent fra flere religioner og bruken av begrepet er blitt utvidet, slik at en som reiser til et sted som er svært viktig for ham kan bli kalt pilegrim, selv om det ikke er religion som ligger bak.

St.Olavsleden
Pilegrimsvandring langs St. Olavsleden gjennom Sverige og Norge er en av de vakreste pilegrimsopplevelsene som Europa har å tilby. Leden er et nettverk av autentiske, historiske veier gjennom vakker natur, kulturlandskap og historiske steder. St.Olavsleden starter i Selånger utenfor Sundsvall, Sverige og ender i Nidarosdomen i Trondheim. Den følger veien som kong Olav Haraldson reiste da han sommeren 1030 kom tilbake fra Novgorod i Russland for å kristne Norge og gjenerobre den norske tronen. Den 564 km lange pilegrimsleden går fra kyst til kyst – gjennom to land – i fotsporene til Olav den hellige.

Europeisk Kulturvei
Mer enn 500 mil gjennom Danmark, Sverige og Norge har blitt merket med pilegrimslogoen, merkingen av pilegrimsleden begynte i 1994. I 2010 fikk Pilegrimsleden status som Europeisk Kulturvei gjennom Europarådets kulturveiprogram, under fellesnavnet St.Olavsleden. Det sies at St.Olavsleden er Skandinavias svar til El Camino de Santiago.

Pilegrimssenter Stiklestad
Pilegrimssenter Stiklestad ligger på historiske Stiklestad og spiller en viktig rolle i å ivareta St. Olavsleden på norsk side. Senterets hovedoppgaver omfatter støtte til herberger langs leden, tilrettelegging av vandre- og sykkeltraseer, samt markedsføring og informasjon rettet mot vandrere. Dette bidrar til en god opplevelse for de som ønsker å følge den tradisjonsrike pilegrimsleden gjennom vakkert norsk landskap. Les mer på pilegrimssenteret sine nettsider.

Opplev historien gjennom en reise i bondehærens fotspor fra Egge til Stiklestad

Bli med på en spennende reise gjennom tid og natur med den historiske turen «I bondehærens fotspor» fra Egge til Stiklestad. Turen tar deg med gjennom det histroriske landskapet på Innherred, og du får oppleve å ferdes i fotsporene til bondehæren som en gang kjempet mot Olav den Hellige.

Reisen starter på Egge, hvor du kan oppleve Egge Museum og høre fortellinger om vikingtiden, før den tar deg gjennom frodig natur og kulturlandskap til middelalderkirken på Mære før den ender på den ikoniske slagmarken på Stiklestad. Dette er en opplevelse som kombinerer natur, historie og kultur på en unik måte. Perfekt for både historieinteresserte og friluftselskere som ønsker å oppleve Trøndelags rike kulturarv!

Les mer om Bondehærens fotspor

Velkommen til kulturstien mellom Straumen og Vangshylla på Inderøy! Denne stien følger det som sannsynligvis var den første «landeveien» på Utøy, og går langs sjøen der de første bosetningene ble etablert. I dag passerer stien gjennom områder som tilhører hele 62 forskjellige grunneiere.

Langs kulturstien finner du et mangfold av kulturelle, historiske og botaniske severdigheter. Disse er markert med rundt 50 informasjonstavler, som gir innblikk i områdets historie, planter, dyreliv, og fortellinger om menneskene som bodde her. Dette gjør turen til en lærerik og fascinerende opplevelse for alle som ønsker å utforske Inderøys rike kulturarv.

Les mer om kultursti Straumen – Vangshylla

Utforsk historien fra sykkelsetet!

Ta en unik sykkeltur langs Den Gyldne Omvei og opplev Norges historie på nært hold. I løpet av tre dager kan du nyte det beste av trøndersk mat, vakker natur, og fascinerende historie. Underveis vil du bli kjent med legenden om Olav den Hellige, lære om krigens brutalitet, og dykke ned i middelalderhistorien – alt mens du nyter deilig, kortreist mat fra regionen.

5 dager, 4 netter med historie og naturopplevelser

Denne femdagers sykkelturen tar deg gjennom det vakre kulturlandskapet fra Steinkjer, langs Den Gyldne Omvei, til historiske Stiklestad, og videre til Munkeby Herberge og Falstadsenteret – hver med sin unike plass i Norges historie. Pakkereisen inkluderer alt du trenger for en minneverdig tur: spennende historiske inntrykk, naturopplevelser, deilig mat, komfortabel overnatting, og bagasjetransport.

Tilpass reisen din

Ønsker du en kortere sykkeletappe? Send oss en forespørsel, så tilpasser vi turen etter dine ønsker!

Les mer om historisk sykkelferie

Den samiske kulturen og reindrift er tett sammenvevd; reinens vandring gjennom året er styrt av tilgangen på mat, fra næringsfattig lav på høyfjellet, til grønt lavland som bugner av ferske skudd på busker og trær. Til sammen går reinen gjennom 8 forskjellige faser i løpet av ett år. Denne kunnskapen og en dyp grunnleggende respekt for naturen, er sentral i den samiske kulturen. 

I dag er Innherred et kjerneområde for tradisjonell samisk reindrift med hele 5 reinbeitedistrikter. Alle disse reinbeitedistriktene er helårsdistrikt. Det vil si at alle årstidsbeitene finnens innenfor samme geografiske område. 

Tidspunktet for flytting til vinterbeitene varierer fra år til år ut fra vær- og snøforhold, men er vanligvis unnagjort i løpet av januar. Vårflyttingen skjer i siste halvdel av april, før kalvingsperioden tar til. I kalvingsperioden og under flytting er det spesielt viktig å ta hensyn til reinen hvis du er ute på tur. Unngå å oppsøke reinen og ha hunden i bånd!

Den samiske kulturen er rik på historie og har overlevd gjennom muntlig overlevering av kunnskap. Dette vil du oppleve om du besøker det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte i Snåsa. Her vil du, i møtet med dyktige formidlere lære om den sørsamiske kulturen, språket og menneskene og se spennende utstillinger. Avslutt et besøk med et måltid mat med røtter i den samiske kulturen.

Blåfjella – Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark er et sentralt sørsamisk område som samiske familier har brukt i flere hundre år. De som vet hva man skal se etter, kan den dag i dag se rester etter gamle boplasser, samleplasser, gravplasser og hellige steder. Innenfor nasjonalparken ligger det to reinbeitedistrikt: Skjækerfjell reinbeitedistrikt og Luru reinbeitedistrikt.

I Verdal er sporene etter samisk aktivitet mange. Går man kulturstien fra Sul og opp til Brenntjønna, langs DNT-stien over til Meråker, går man i et samisk landskap og et viktig bosettingsområde for samene fram til 1976.

I Levanger er det også mange spor. Helvetesmyra ved Tomtvatnet var fast vinterboplass fram til 1960-tallet, og ikke langt unna lå Spjelmyra hvor det var slakteplass. Samene solgte reinskjøtt og andre va-rer til bygdefolket, og de var alltid på plass på både Førjulsmartnan og Marsimartnan i Levanger. I en skildring av martnasliv rundt 1860 fortelles det at det var mulig å få kjøre med rein og pulk i utkanten av martnasområdet.

Finnheimen i Inderøy var en gammel samisk boplass fra 1865 – 1916. Samene hadde rein og drev jordbruk her og den siste beboeren, Ole Liljestrand, flyttet til Fleskhus i Verdal i 1916. Til Finnhei-men er det 1.8 km å gå fra parkeringen, stien er godt merket og ligger på ut.no.