Bli med tilbake i historien i ei tid da vikinghøvdinger regjerte og bondehæren seiret over Olav den Hellige på Stiklestad.

Historisk reise i tid

Olve Grjotgardsson på Egge, Sigrid Toresdatter fra Bjarkøy og Kalv Arnessson er sentrale, men kanskje ukjente skikkelser, når man snakker om slaget på Stiklestad. På Egge Museum og Stiklestad Nasjonale Kultursenter kan du bli bedre kjent med den spennende historien om slaget på Mære og Olav den Helliges endelikt i slaget på Stiklestad.

Vandre, kjøre eller sykle i Bondehærens fotspor og møte guider som kan enormt mye om historien som ledet opp til slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Et slag som endret Norge som nasjon. Legg også inn et besøk på Mære kirke og lær mer om den lille trekirka som ble bygget som straff for blotingen. På denne turen følger du i bondehærens fotspor.

Høvdingsetet Egge – Egge Museum

Olve Grotgardsson var kjent som Olve på Egge og var høvding der du i dag finner Egge Museum. Olve var karakterisert som den mektigste høvding på Innherred. (Snorre Sturlasson er forsiktig når han omtaler Olve i Heimskringa, mens Flatøyboka tegner et bilde av en klok og karismatisk taler med høyt utviklet sans for retorikk. Olve var nok svært godt likt på Innherred.)

Egge museum - Foto: Lena Johnsen

Kongemaktmotstander

Da Olav Haraldsson (konge i Norge 1015-1028) forsøkte å samle Norge til ett rike sto ladejarlene sterkt i Trøndelag og nektet kongen å bestemme hva de skulle tro på av både politikk og religion. Olve på Egge er personifiseringen av de politiske og religiøse tradisjonene i Trøndelag.

Trøndelag var et opposisjonsfylke som sto sterkt økonomisk og hadde sin egen lov og orden. De hadde suverenitet over egne landområder og ressurser til å utvikle egen kultur. Olve på Egge står fram som en legitim motstander mot kong Olav Haraldssons makt.

Hovet på Mære

Ikke langt fra Egge ligger Mære Kirke, reist på samme sted som det gamle gudehovet stod.
Mære er et religiøst senter allerede i førkristen tid og Snorre omtaler Mære som et av de største hova i Trøndelag.

Bloting på Mære

Sagaene forteller at etter at Olav Haraldsson flyttet til Nidaros fikk han beskjed om at storbøndene på Innherred fortsatt utførte hedensk blot på Mære. Dette likte Olav svært dårlig og dro til Mære for å ta en alvorsprat med Olve. Olve forklarte det hele som en god gammeldags fest, og at kongen ikke skulle bry seg om at bøndene på Innherred moret seg litt på senhøsten. Olav måtte godta det veltalende Olve hadde sagt, og dro hjem til Nidaros med uforrettet sak og om mulig enda mer arg enn han hadde vært før han dro til Olve Grjotgardsson.

Slaget på Mære – striden mellom gammel og ny tro

Sommeren 1021 var storbøndene samlet til midtsommer-blot på Mære. Olav får beskjed om dette og med 5 skip og 300 mann seiler han inn Beitstadfjorden. Han kom fram til Mære midt på natten, gikk direkte til aksjon, stilte opp manngard rundt husene og sperret Olve og de andre storbøndene inn på tunet.

Olve ble drept fordi han er hedning. Men han var nok også en av Olavs mektigste politiske motstandere. Hendingen blir kalt Slaget på Mære, men det var nok mer et direkte overfall utført av den Kristne Kong Olav Haraldsson og hans hær, mot de hedenske høvdingene i Trøndelag.

Mære Kirke

Mære Kirke, fra 1100-tallet, er en av flere middelalderkirker som ble bygget i tiden etter Olavs fall på Stiklestad. Her kan dere bli med på en guidet omvisning og får høre mer om Olve, Sigrid, Kalv og Olav.

Tiden mellom Slaget på Mære og Slaget på Stiklestad

En konge på 1000-talet var uten både e-post og mobildekning. For å kunne holde på makta var han avhengig å ha trofaste menn som fulgte med rundt om i landet når han selv ikke var til stede. I følge tradisjonen var det kong Olav som la grunnlaget for ei riksomfattende lokal styringsordning der han sett inn lendmenn, rekruttert fra det høye sosiale sjikt, i alle landsdeler. For at denne ordninga skulle fungere måtte lendmennene være personer kongen kunne stole på, og lendmennene måtte ha tillit til kongen.

Kalv Arnesson

En av de fremste av kongens menn under slaget på Mære, var Kalv Arnesson. Hans far, Arne Armodsson, var en mektig lendmann, og en god venn av kongen.

Kalv Arnesson bad kongen om å få gifte seg med Olves enke, Sigrid Toresdatter. For vennskaps skyld tillot kongen det og gav ham i tillegg all den eiendommen som Olve hadde hatt. Kongen gjorde Kalv til lendmann og gav ham ombudet for seg selv i områdene rundt Beitstadfjorden.

Olve og Sigrids to sønner, Tore og Grjotgard Olvesson vokser dermed opp på Egge med kongens mann som fosterfar.

Å inngå ekteskap og gi bort eiendommer var måter kongen skaffet seg allierte på. Vennskap og det å stå i gjeld til kongen var også del av en politisk strategi. Dette kan en også få et innblikk av i Spelet på Stiklestad, der uenighet mellom slekter kan være avgjærende for hvilken side man velger i slaget: «Går du med Kalv, så går eg med kongen!»

Drapet av Olves sønner

I 1026 blir Olav Haraldsson invitert til bryllupsfest hos Tore Olvesson på Hedmarken. Her finner Olav ut at Olves sønn Tore har sverget troskap til kong Knut.  Olav blir rasende og i sinne tar han livet av Tore. I tumultene som oppstår, dreper han også Olves andre sønn, Grjotgard.

Etter drapet på Olves-sønnene vender også deres stefar Kalv Arnesson seg fra kongen.

Historikere mener at drapet på Olve Grjotgardsson og sønnene hans var den direkte årsaken til Slaget på Stiklestad, selv om Olavs drap på Erling Skjalgsson i forkant var en med-utløsende faktor.

Stiklastadir

Slaget på Stiklestad – Stiklestad Nasjonale Kultursenter

I 1028 blir Olav Haraldsson forfulgt av Håkon jarls flåte og rømmer til Gardarike og kong Jarisleiv.

Håkon jarl tar over makten i Norge i 1028, men drukner allerede året etter. Trøndelag og Norge var med det høvdingløst og Olav Haraldsson bestemmer seg for å prøve å ta tilbake makta.

Ryktet om Olav Haraldssons hjemkomst når Trøndelag lenge før Olav er på grensen til Svearike, og bøndene – anført av Kalv Arnesson (Sigrids mann), Tore Hund (Sigrids bror), og Hårek fra Tjøtta – samler en stor hær i Trondheimsfjorden. Olav og kongshæren møtte en overtallig bondehær den 29.juli i 1030.

Olav faller

Olav Haraldsson blir hogd i kneet av Torstein Knarresmed, kaster sverd og skjold og legger seg ned ved en stein. Han ber gud hjelpe seg, men da så Tore Hund sitt snitt til å hevne drapet på Olve på Egge og sine nevøer. Tore stakk spydet Selshevneren inn under kongens brynje og spidder han. Til slutt var det Kalv Arnesson som hogg kongen i halsen. Tradisjonen sier at kongen falt der alteret i Stiklestad kirke senere ble bygd. Etter sin død ble Olav opphøyet til helgen.

Slaget forandret Norge og la grunnlaget for det moderne Norge vi ser med kristendom, rettsvesen og verdier som preger landet i dag.

Slaget på Stiklestad var ikke først og fremst striden om kristendommen, men om hvem som skulle ha den politiske og økonomiske makta. For høvdingene i nord var det helt utenkelig at en konge kunne ta fra de gammel rett og kreve monopol på både finneskatten og handelen med Nord-Norge og Kvitsjøen. Kristendommen var heller et politisk redskap for å rive ned det gamle høvding systemet. På samme måte som Hårek måtte dele makta med Åsmund Grankjellson, måtte Tore Hund dele sin med Karle frå Langøya. På denne måten prøvde kongen å vingeklippe de gamle høvdingættene. Tore Hund, Hårek frå Tjøtta og Kalv Arnesson kjempa ikke mot en rettferdig helgenkonge, men prøvde å bekjempe en urimelig og hard Olav Haraldsson som kom sørfra. De var ikke i tvil om hvilken side de skulle velge da de fikk høre at Olav var på vei for å gjenerobre tronen.

Kilder:

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]