I serien Verafolk, tar vi turen til mennesker som av ulike grunner har hjerte for Vera og Helgådal. Denne første vinterdagen i oktober, tok vi turen til Ann Inger Hallager og hennes sjarmerende kiosk ved Skjækerfossen. Du har kanskje sett den der den står et steinkast fra vegen med ismannen fremme på varme sommerdager?

På ekte koronavis; med stort smil og åpne armer, men likevel på behørig avstand, ønsker Ann Inger oss velkommen til det hvite huset og kiosken ved Skjækerfossen, våte som vi var etter å ha lett etter Hærfossen i en time. Mer om det etterpå.

Høttfølk og turfølk

Småkalde tusler vi etter Ann Inger innover i huset, og setter oss ned i den lune, hjemmekoselige stua før vi kommer til poenget med besøket; hva er historien med kiosken Ann Inger?
– Det har nå vært kiosk her i over 40 år, og da jeg kjøpte huset så ble det liksom til at jeg måtte fortsette med den, smiler Ann Inger og byr oss på hjemmebakt sjokoladekake, mens hun bedyrer at den ikke er bakt fordi vi kom. – Kiosken er jo bare hobby da veit du, smiler hun og fortsetter; det er jo ingen faste åpningstider og sånt, men er jeg hjemme så står ismannen ute og da er det åpent, sier hun og ler
Ann Inger er fra Ulvilla, men har alltid følt en sterk tilhørighet til dalen ettersom alle hennes fire besteforeldrene vokste opp og bodde i Helgådalen. Hun valgte å flytte oppover så fort hun fikk mulighet, og siden kiosken fulgte med huset ble det naturlig å fortsette.

– Det er nå «høttfølket» og turfølket som stopper på tur innover dalen etter jobb og i helgene, det er jo sosialt på et vis da veit du, sier hun og legger innpå litt mer ved før hun lukker ovnsdøren og fortsetter. – Det kommer jo stadig folk innom, og for mange er det jo et høydepunkt på tur til hytta eller bading i Skjækerfossen, forteller Ann Inger.

Ann Inger Hallager - Kiosken ved Skjækerfossen

Syklister, mopedister og utlendinger

– De som sykler innover dalen og vil ha en kaffestopp med is, sender meg sms sånn at de er sikre på at jeg er hjemme, har nok is og varm kaffe, sier hun med latter i stemmen. – Ett år hadde vi hele mopedklubben her, da satt de utover hele plenen her og koste seg med is og kaffe!
På spørsmålet om utlendingene har oppdaget kiosken, Helgådalen og Vera må Ann Inger vedgå at det ikke er mange utlendinger som har funnet vegen til kiosken hennes ved Skjækerfossen enda, og de som har det, er ofte i følge med nordmenn.

Skjækerfossen

Ann Inger leder an og viser oss veg det litt solide steinkastet fra kiosken til Skjækerfossen.
– Skjækerfossen er jo en attraksjon i seg sjøl der den fosser nedover fjellsida, forteller Ann Inger mens vi går. – Om sommeren bader vi og soler oss der inne ved fossen, sier hun og peker, mens ungdommene hopper fra derifra, forteller hun og setter fingeren på et punkt høyt oppe i fossen.
Vel fremme ved den nye rasteplassen med store infotavler forteller Ann Inger at det er utrolig fint å gå på tur oppover langs østsiden av fossen og viser på kartet på infotavlen. – På infotavlen her ser du jo hvordan det så ut da de drev med gruvedrift i Skjækerdalen, og dette, sier hun og holder opp en svart rar klump, er slaggrester fra den gruvedrifta.

Foto: Heidi Brimi - reisemål Vera - Verdal

Krigen i Helgådalen og Vera

På infotavlene ser vi et bilde av to smilende eldre karer titulert grenseloser. Før vi rekker å spørre sier Ann Inger; – ja grenseloser var det mange av i Helgådalen, morfar Ole J. Haugan var en av dem. Han hjalp jøder og motstandsfolk over grensa til Sverige. Det endte dessverre med at han ble satt i arrest på Falstad og senere Grini. Jeg vet det var tøft for ham, og han døde da jeg var liten, så vi fikk aldri snakket noe om krigen.
– Ja og apropos krigen, det er huset hvor Rinnan satt i arrest, sier Ann Inger og peker på et hus litt i bakkant av fossen.
På ei nedlagt seter i Verdalsfjella, 14 mai 1945, 6 dager etter at freden kom til Norge, ble Rinnan tatt til fange av Korporal Magne Solheim, fra Målselv i Troms. Olav Sagvold, som deltok som kjentmann har senere fortalt om hendelsen da de nådde seterhuset hvor Rinnan hadde søkt tilflukt:

Først beskjøt de seterhuset hardt, helt til Rinnans folk viftet med hvitt flagg. Den uredde korporalen Magne Solheim gikk fram, og ut kom Henry Rinnan og fem personer til. Rinnan ropte at han hadde noe å si, han ville forhandle om overgivelsen, og var nok engstelig for at han skulle bli skutt på med det samme. Men det var bare ett vilkår. Solheim svarte at de var omringet av 100 mann, og hvis de ikke øyeblikkelig kastet våpna og overga seg ble de skutt på flekken. Rinnan fant det da best å kaste revolveren. Han skulle ha visst at vi bare var åtte mann! Solheim tok hånd om Rinnan, bandt ham og sammen med de øvrige fangene ble han brakt ned til Helgådalen og seinere til Trondheim. – Sånn sett kan vi si at krigen sluttet litt senere i Helgådalen enn resten av landet, avslutter Ann Inger.

Så var det Hærfossen

Da undertegnede og kollega Monica, som også var sjåfør for dagen, oppdaget skiltet til Hærfossen noen kilometer før Skjækerfossen, kjørte vi impulsivt ned til oppmerket parkeringsplass, og la ut på let etter det vi trodde Hærfossen skulle være; et majestetisk fossefall i elva.

Etter en times kjempefin (dog litt undrende) vandring langs elva, hadde vi enda ikke funnet fossen, men krysset elva på hengebru, lært mye lokalhistorie og sett mye vakker natur, og blitt veldig våt på bena. Tilbake ved bilen innså vi at vi hadde lett etter en foss, mens Hærfossen faktisk er et tørrlagt fossefall, da gikk det opp mange lys for oss.

Tidligere ble Hærfossen brukt som scene for teaterforestillinger og konserter, men et steinsprang har satt en stopper for det. I dag er det dessverre ikke så lett å komme ned fossen og den digre jettegryta lengre, men lokale ildsjeler jobber etter sigende med opprustning – det gleder oss!

Dragningen mot fjella

Etter besøket ved Skjækerfossen satte vi turen videre innover dalen – fjellene lokket

reisemål Vera - Innherred

3 kjappe

Hus eller hytte?
Både og
Sommer eller vinter?
Vinter
Nytt eller gammelt?
Gammelt!