Øl – en tusenårig tradisjon
I gamle dager hadde hver gård sin oppskrift og hemmelige ingredienser. Tradisjonen holdes i dag i hevd av Inderøy Gårdsbryggeri, Fæby Bryggeri (Verdal), Grana Bryggeri (Snåsa) og Midtpunktet bryggeri i Steinkjer. Malt og humle av god kvalitet bidrar til å gi ølet fyldig smak og særpreg. Overnatter du hos Grana Bryggeri så får du smake deres øl, som kun selges der.

Akevitt og gin
Inderøykarve har inspirert Berg Gård til å ta opp igjen en gammel tradisjon i Inderøy; akevittbrenning. 116 år etter at siste flaske ble tappet på Sundnes Brenneri i Inderøy gjenoppstod tradisjonen på Berg Gård, med entusiasme og glemt kunnskap. På By gård i Steinkjer var det brennerivirksomhet så langt tilbake som i 1835 og nå er det igjen produksjon av akevitt (og gin) på gården med eget kildevann fra Byafjellet og nøye utvalgte råvarer.

Mjød, frukt- og bærdrikker

Inderøy gårdsbryggeri lager mjød med lokal honning – akkurat slik vikingene gjorde det.

Mikkelhaug er en økologisk gård som driver produksjon av epler og andre frukter til foredling og dyrker etter naturens premisser. Saften får du kjøpt på deres selvbetjente gårdsbutikk eller diverse butikker i regionen. Den serveres også på loakel restauranter.

Inderøy Mosteri har en av verdens nordligste kommersielle eplehager hvor de lager eplemost, sider og andre drikker og frukt med lidenskap og det karakteristiske trønderske været. Her kan du også få presset dine egne epler.

Mære Landbruksskole i Steinkjer kommune presser dine egne epler til deilig jus.

Sommerstid er setrene i Snåsa åpne for veifarende. Her kan du kjøpe ekte seterkost som rømmegrøt laget av fersk melk rett fra kua. Ta turen til Dravlandseteren eller Holsingsetra

På Holsingsetra kan du kjøpe med produkter laget på setra og du kan i tillegg overnatte på setra hvis du så ønsker. Hatlingsetra i Steinkjer og Kongshaugen seter i Levanger tilbyr også seteropplevelser om sommeren.

Snåsa har dype samiske tradisjoner med reindrift i snåsafjella. På Saemien Sijte i Snåsa kan du få en smak av fjell og vidde gjennom en meny inspirert at de 8 samiske årstidene.

Kafé Midtpunktet i Snåsa har rein på menyen.

Bøla kafe er åpent i sommersesongen (stengti 2024) og er et idyllisk sted med enkel servering hvor reinen og lokale råvarer er i fokus

Samisk matkultur er rik og mangfoldig, dypt forankret i naturen og de ressursene som er tilgjengelige i de samiske områdene. Tradisjonelt har befolkningen i de samiske områdene levd av det de kunne finne i naturen, og utviklet en matkultur som er både bærekraftig og respektfull overfor miljøet.

Reinkjøtt er en sentral del av samisk matkultur, og hele dyret blir utnyttet, fra kjøtt og innmat til skinn og bein. Kjøttog innmat kan tilberedes på mange måter, inkludert tørking, røyking og koking.

Fisk, sopp, bær og andre vekster fra naturen har også en naturlig plass i kostholdet.  Laks, ørret og røye spises fersk, saltet, tørket eller røkt. 
Bær som multer, blåbær og tyttebær blir sanket om sommeren og høsten, og brukes til syltetøy, saft og desserter. Planter har tradisjonelt blitt brukt både som mat og medisin.

Samisk matkultur er knyttet til de 8 saiske årstidene og alle sesongenes ulike variasjoner, forhindre mat- og resurssvinn og å konservere mat for vinteren gjennom tørking, røyking og salting. Den samiske matkulturen er ikke bare en måte å overleve på, men også en måte å opprettholde en sterk forbindelse til naturen og tradisjonene som har blitt overlevert gjennom generasjoner.