Rutebåtene i Venneshamn – En sjøveis epoke

Fra slutten av 1800-tallet ble dampskipene viktige for varehandel og transport langs Trondheimsfjorden. I 1889 fikk Venneshamn sitt første dampskipsanløp med «DS Indtrønderen», og Ernst Karlsen ble ekspeditør. Etter en sammenslåing av dampskipsselskaper rundt 1890 ble ekspedisjonen flyttet til Selsetvika, men Venneshamn kom senere tilbake som fast anløpssted.

Gjennom årene anløp flere rutebåter Venneshamn, blant annet:

DS Kong Oscar (1889–1950)
DS Innherred (fra 1929)
MS Aalfjord (1954–1969)
MS Steinkjer (1968–1974)
MS Fjellmann (1971–1977)
I 1977 ble rutebåtanløpene avsluttet da «Fjellmann» gikk ut av fraktruta, og sjøtransporten ble erstattet av landbasert trafikk. Havneforholdene i Selsetvika ble etter hvert vurdert som mindre egnet, og Venneshamn, med sin skjermede beliggenhet, tok over.

I nesten hundre år var kaia i Venneshamn et sosialt samlingspunkt. Når båtene la til kai, samlet folk seg for å se hvem og hva som kom – en viktig del av livet i bygda.
Kilde – Bakgrunnstekst om postene på kulturminnest om rutebåtene i Selsetvika-Venneshamn

Bilferja og fjordkryssing – Fra robåt til rutebåt

Fjordkryssing ved Skarnsundet har hatt tre epoker:

• Skysstasjoner med robåt og hest fra slutten av 1800-tallet
• Tverrfjordruter med motorbåt på 1950-tallet
• Bilferjeruter fra 1958 til 1968

Skysstasjoner på begge sider av sundet tilbød transport til lands og til vanns. Vennes skysstasjon er dokumentert fra 1870-tallet, og sjøskyss var mest vanlig. Motorbåtskyss mellom Venneshamn og Norem ble brukt helt til 1920-tallet.

På 1950-tallet fraktet motorbåter som MS Frøviksund og MS Strindfjord post, varer, passasjerer og melk mellom Levanger og Venneshamn. Melka ble levert med hest til kaia og sendt videre til meieriet – en rutine som fortsatte til ferja tok over.

Innherredsferja AS ble stiftet i 1957, og fra 1958 gikk ferja tre ganger daglig mellom Venneshamn, Kjerringvik, Vangshylla, Ytterøy og Levanger. Ferjeleiet ble bygget ved dampskipskaia, og ferjene Innherredsferja I og II betjente ruten fram til 1968.

Da veien langs Skarnsundet åpnet i 1968, ble ferja overflødig. Skarnsundbrua i 1991 avsluttet ferjetrafikken helt. Overgangen fra sjø- til landtransport svekket Venneshamns rolle som handelssted.

Motorbåten Tur, ført av Arne Mollan, gikk i rute mellom Venneshamn og Skjelstad fra slutten av 1950-tallet til 1960-tallet. Den fraktet skoleelever, tannlegepasienter og bakerivarer – et viktig bindeledd i hverdagen.

Kilde – Bakgrunnstekst om postene på kulturminnest om Bilferja – fjordkrossing i Selsetvika-Venneshamn

Landhandelen i Venneshamn har en historie som strekker seg tilbake til 1888, da Ole Karlsen startet opp handel på stedet. Den gode havna og den strategiske plasseringen langs leia mellom Trondheim og Steinkjer gjorde Venneshamn til et naturlig stoppested for båttrafikk, fiskere og lokalbefolkning. Her møttes folk for å handle varer, levere fisk, utveksle nyheter og slå av en prat – landhandelen var like mye et sosialt samlingspunkt som et sted for handel.

Gjennom fire generasjoner i familien Karlsen ble virksomheten utvidet og tilpasset tidens behov. Butikken solgte dagligvarer, manufaktur, jernvarer, maling, verktøy og fiskeutstyr, og huset i tillegg både fiskemottak, bakeri, telefonsentral og poståpneri. Den var også kjent for sin gjestfrihet og nærheten mellom driverne og kundene – her kjente alle hverandre.

Landhandelen holdt åpent helt frem til 2008, da driften ble lagt ned. Bygningene sto fortsatt som et sterkt symbol på bygdas historie og fellesskap, og ble senere restaurert med mål om å bevare både kulturarven og atmosfæren fra «butikkens glansdager».

I dag er Landhandelmuseet i Venneshamn en levende kulturarena. Her kan besøkende oppleve autentisk interiør, gamle varer og historiefortellinger fra en tid da kysthandelen var livsnerven i bygda. Museet holder åpent enkelte helger om sommeren, med åpen kafe og museum og arrangementer som musikkvelder,  «Ferskt brød og moden ost» – en smakfull reise i både lokal mat og lokalhistorie og under Framverrandåggån.

Et besøk her er som å ta et skritt tilbake i tid, der du kan kjenne lukten av nybakt brød, høre lyden av sjøen utenfor og se for deg hverdagen slik den var i kystbygdene for over hundre år siden.

Landhandelmuseet Kalsen drives av Ole Kalsen’s oldebarn Asbjørn Kalsen og hans frue.

Martin Kvennavika – Trøndelags store skrønemaker

Martin Kvennavika var en fiktiv karakter skapt av Olav Berg fra Steinkjer – fargermester, dikter og storlygar. Ifølge Berg ble Martin født «på en plass nedmed sjøen i ei lita raumala stu» i Kvennavika, og senere flyttet huset til Kvernes for bruk som sommerbolig.

Olav Berg (1855–1946) levde et eventyrlig liv: han dro til sjøs som 18-åring, bodde åtte år i Amerika, og tok over farens fargeri i Steinkjer i 1888. Inspirert av Nansens polferd skrev han skrønen «Da’n Martin Kvennavika sægla te Nordpoln me Survikjækta», og ble kjent som Trøndelags svar på Baron von Münchhausen.

Berg hentet inspirasjon fra Venneshamn og omegn, hvor han ferierte hos handelsmann Karlsen – kommisjonær for fargeriet. Her oppsto historier om mannskapet på Survikjækta, som Bjønnjakta på Mosvikfjelle og skytteren som traff merkøra i stedet for skiva på skjøttarfesten.

Korrespondansen mellom Berg og Karlsen (1899–1930) viser en blanding av forretning og vennskap, med dikt, humor og tidskommentarer. Olaf Berg ble en kjent skikkelse i Steinkjer, hyllet med fakkeltog på både 70- og 90-årsdagen.

Martin Kvennavika ble symbolet på det umulige gjort mulig – som å seile i undersjøisk tunnel fra Verrabotn til Nordpolen for å redde Nansen.

Les mer her fra Mosvik Museum og historielag sine bakgrunnsider for kulturminnestien Selsetvika – Venneshamn

Skarnsundet er den spektakulære passasjen som forbinder Trondheimsfjorden med Beitstadfjorden.

Sundet er ca. 4 km langt og bare 600 meter bredt på det smaleste, omgitt av bratte åssider formet av isbreer under istiden. Her presser tidevannet enorme vannmasser gjennom det smale løpet, og skaper sterke strømmer – perfekte forhold for fiske.

Siden steinalderen har sundet vært et viktig matkammer, noe helleristningene av flatfisk i Kvennavika vitner om.

Sundet er nesten alltid isfritt, og har lenge vært en trygg sjøvei. Fyrlykta på Vennesodden har guidet båter gjennom sundet i mørket, og fiskere søker fortsatt hit for å fange sei og andre arter som samler seg i strømmen.

Men Skarnsundet skjuler også en verdenssjeldent skatt under overflaten: noen av verdens grunneste kaldtvannskorallrev. Her finnes blant annet sjøtre, risengrynskorall, sjøbusk, øyekorall og sikksakk-korall – sårbare, saktevoksende arter som kan bli over tusen år gamle. De sterke strømmene, bratte fjellveggene og det rene vannet gir perfekte leveforhold.

I 2020 ble Skarnsundet marine verneområde opprettet for å beskytte dette unike økosystemet. Området strekker seg over 18,5 km² og rommer et rikt dyre- og planteliv. Her er det også populært med sportsdykking – for erfarne dykkere som vil oppleve korallskogen på nært hold. Fra 2025 kan man bli med BareDykk i Småvika på guidede dykketurer, kurs og overnatting.

Enten du står på Skarnsundbrua og ser ned på tidevannsstrømmen, fisker fra land, tar båt gjennom sundet eller utforsker livet under vann, byr Skarnsundet på en opplevelse som kombinerer dramatisk natur, rik historie og et av Norges mest verdifulle marine miljøer.