Den sørsamiske kulturen er rik på historie. Snåsa/Snåase er en tospråkelig kommune som ligger midt i det Sørsamiske området og er et knutepunkt i arbeidet for å ta vare på den sørsamiske kulturen.

Det finnes sørsamer, nordsamer og lulesamer. Sørsamene lever spredt over et område som strekker seg omtrent fra polarsirkelen i nord til Hedmark fylke i sør på norsk side. I Sverige bor de fleste sørsamer i Jämtland og Härjedalen.

Sørsamisk historiefortelling

Samene har en rik kultur og historie med fokus på muntlig formidling. Sørsamisk er 1 av 3 samiske språk i Norge og språket er i følge UNESCO utrydningstruet.

Den sørsamiske klesdrakten; Gapta og språket er ulikt, men likevel gjenkjennelig i hverandre. Den Sørsamiske folkedrakten er iøyenfallende i rødt, grønt og blått. På Saemien Sijte – sørsamisk muesum og kultursenter i Snåsa kan du bli nærmere kjent med den sørsamiske kulturen.

Lassokasting - sørsamisk kultur på Saemien Sijte, museum snåsa, samisk

Snåsa – Et sørsamisk knutepunkt

Snåsa er et knutepunkt i arbeidet for å ta vare på den sørsamiske kulturen. Saemien Sijte ble etablert i 1964 med hovedmål å sikre den sørsamiske identiteten og fellesskapsfølelsen. I 2008 ble Snåsa kommune, som den første i det sørsamiske området, innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette innebærer at informasjon til innbyggerne skal legges fram både på norsk og på sørsamisk. Innlemmelsen blir sett på som et viktig tiltak for å styrke sørsamisk språk i hele det sørsamiske området.

Samefolkets dag

220px-sami_flag_svgSamene har eget flagg og feirer sin nasjonaldag 6.februar. Flagget er felles for alle samer, uansett hvor de bor. Flagget har de tradisjonelle samiske fargene; grønt, gult, rødt og blått. Det har en sirkel som symboliserer både sola (rødt) og månen (blå). Den samiske kunstneren Astrid Båhl har utformet flagget, inspirert av runebomma og diktet «Paiven parneh» av sørsamen Anders Fjellner.

Samene kaller denne dagen sámi álbmotbeaivi (samisk folkedag). Dagen markerer det første samelandsmøtet som ble holdt i Trondheim 6. februar 1917. Rundt hundre sør – og nordsamer fra Norge og Sverige møttes denne dagen for å diskutere saker som var viktige for det Samiske folket, som f.eks skolespørsmålet (hva samebarna skulle lære på skolen) og reinsbeitespørsmålet (beite i utmarken og kompensajon for innskrenket beiteland). Dagen ble første gang feiret i 1993 og fra 2004 ble dagen offisiell flaggdag.

Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark – Låarte-Skækhere nasjonalprak

Nasjonalparken ligger i Snåsa, Steinkjer og Verdal. Den er og har vært et sentralt sørsamisk område. Samene har brukt området i flere hundre år, og man kan den dag i dag se rester etter gamle boplasser, samleplasser, gravplasser og hellige steder. Reindrift er en viktig del av den Samiske kulturen og innenfor nasjonalparken ligger det to reinbeitedistrikt. Skjækerfjell reinbeitedistrikt og Luru reinbeitedistrikt.

Reindrift

Et reinbeitedistrikt går over flere kommuner og kommunene i Innherred inngår i 5 ulike reinbeitedistrikt. Alle disse reinbeitedistriktene er helårsdistrikt. Det vil si at alle årstidsbeitene finnene innenfor samme geografiske område.  Tidspunktet for flytting til vinterbeitene varierer fra år til år ut fra vær- og snøforhold, men er vanligvis unnagjort i løpet av januar. Vårflyttingen skjer i siste halvdel av april, før kalvingsperioden tar til. I kalvingsperioden og under flytting er det spesielt viktig å ta hensyn til reinen hvis du er ute på tur. Unngå å oppsøke reinen i disse tidsrommene. Etter krigen har reindriftsnomadismen blitt erstattet av en mer bofast form. Reindriften er i dag en mer modernisert næring med en stor grad av mekanisering og bruk av teknologiske nyvinninger.

Hos samene er reindriften viktig og de fleste familiene er på en eller annen måte knyttet til denne næringen. Reindriftsnæringen er og har vært en viktig identitetsfaktor for sørsamene, og er en forutsetning for opprettholdelse av sørsamisk språk og kultur. Reindriften er samlende, men i dag finnes det også andre institusjoner som tar vare på og utvikler den samiske kulturen. For eksempel Saemien Sijte, sørsamisk museum og kultursenter, i Snåsa.

Språk og kultur

Det sørsamiske språket er under sterkt press, med bare noen få hundre brukere. Sørsamene bor spredt med store avstander, noe som gjør det krevende jobb å revitalisere og bevare det sørsamiske språket. I 2008 ble sørsamisk et offisielt språk i Snåsa kommune i et forsøk på å styrke språkets stilling. Snåsa kommune er derfor en to-språklig kommune. Som andre urbefolkningsspråk er sørsamisk sterkt knyttet til naturen med blant annet tallrike ord og begreper som er knyttet til reindriftsnæringen.  Sørsamisk er også et skriftspråk, men bare noen få bøker er gitt ut.

I sørsamiske områder er samisk husflid/håndverk (duetjie) et sentralt kulturbærende og identitets skapende element. Opplæringen i duetjie skjedde tradisjonelt i familien, men den moderne samfunnsutviklingen har gjort at dette ikke lenger er en selvfølge.