Foto: Andreas Moe
Opplev Steinkjer – Stïentje
Innbyggertall: 24 021
Størrelse: 2250 km2
Høyeste fjell: Brannheiklompen 886 moh
Største vann: Snåsavatnet
Bystatus: 1857
Steinkjer skistadion. Foto: CAMERAT
NM på Ski 2026
Kulturbyen Steinkjer
Steinkjer er en kulturperle i Trøndelag, kjent for sitt rike kulturliv og spennende historie. Byen byr på Hilmarfestivalen i november, en hyllest til folkemusikken som samler både unge talenter og etablerte artister. Steinkjerfestivalen i juni er en populær og vel etablert festival. Det nye kulturhuset er byens moderne samlingspunkt for teater, konserter og utstillinger.
Steinkjermartnan, en av Trøndelags eldste markeder, fyller byen med boder og livlig handel hvert år. Byens rike historie, fra vikingtiden til andre verdenskrig, kan utforskes på steder som Egge museum.
Velkommen til Steinkjer – en by full av kultur, tradisjon og opplevelser!
Hilmarfestivalen – folkemusikk og kulturarv
Hilmarfestivalen er en av Norges største folkemusikkfestivaler og omtales som «en nasjonal begivenhet og folkefest». Festivalen bygger på arven etter den legendariske felespilleren Hilmar Alexandersen og har sitt hjem i Steinkjer kulturhus og kulturkvartal.
Gjennom 70–90 arrangementer presenteres rundt 150 artister – med hovedfokus på folkemusikk, men festivalen åpner også dørene for musikalske uttrykk som utfordrer sjangergrensene og inviterer til nye opplevelser. Programmet passer alle aldersgrupper, og barn under 12 år har gratis inngang i følge med voksen.
I tillegg arrangeres konserter året rundt i Trøndelag gjennom HilmarScenen – Hilmar året rundt.
Den årlige lysvandringer – åpningsarrangementet for Hilmarfestivalen
Steinkjer kulturhus. Foto: Explorative AS
Steinkjer kulturkvartal
Torget er omkrasnet av det nye kulturhuset, samfunshuset og kirken som sammen danner kurlturkvartalet.
Steinkjer kulturhus (åpnet i September 2023) er et kulturelt samlingspunkt i Steinkjer sentrum. Her finner du spennende utstillinger, innovativ kulturformidling i multimedia rommet “Steinkaret”, topp moderne kino, kunstrommet Jakob og Egge Museums utstilling HEIM. Det imponerende biblioteket som strekker seg over tre etasjer, beriker opplevelsen for besøkende.
Kultuscenen Vårt Hjem
Les mer om Kulturscenen Vårth Hjem
Kulturscenen Vårt Hjem er en populær kulturpub og klubbscene midt i Steinkjer sentrum, kjent for sin unike atmosfære med hjemmekos, stemning og underholdning. Stedet har vært et trekkplaster for publikum, musikere og humorister siden oppstarten i 1997.
Her finner du:
- Konserter og arrangementer med lokale, nasjonale og internasjonale artister – alt fra rock og folk til humor og temakvelder.
- Matservering: Hver lørdag fra kl. 14–17 serveres tapas i samarbeid med Brød & Cirkus, ofte kombinert med live underholdning.
- Alle rettigheter og uteservering i sommersesongen.
- Selskaps- og møterom: Lokalet kan leies til private arrangementer, møter eller feiringer, med catering ved behov.
Åpningstider: Onsdag–torsdag 18:00–21/22, fredag–lørdag 18:00–02.
Mer info og program finner du på varthjem.no.
Cafe Madam Brix
Les mer om Cafe Madam Brix
Café Madam Brix er en sjarmerende kafé og kulturpub midt i Steinkjer sentrum, kjent for sin koselige atmosfære og historiske preg.
På dagtid er Madam Brix et hyggelig sted for kaffe og lunsj:
- Espressobaserte kaffedrikker (cappuccino, cortado, latte)
- Te og varm sjokolade (lys eller mørk, med eller uten chili)
- Hjemmelagde kaker, rundstykker, salater og varme småretter som quiche og nachos
- Vafler stekt i støpejern
På kveldstid forvandles stedet til en stemningsfull pub med dempet belysning, musikk og alle rettigheter.
Madam Brix er mer enn en kafé – det er også en kulturarena med kunstutstillinger, små konserter og andre arrangementer. Navnet er inspirert av Elisabet Tønder Brix, en driftig kvinne fra 1700-tallet som drev gjestgiveri og fergetrafikk i Steinkjer.
Åpningstider:
- Onsdag–torsdag: 11:00–21:00
- Fredag–lørdag: 11:00–02:00
- Søndag: 13:00–21:00
(Mandag og tirsdag stengt)
Les mer på madambrix.no.
Marie Gaski Keramikk
Les mer om Marie Gaski
Brukskunst som berører – skapt med hjertet
På Byafossen i Steinkjer finner du galleriet og verkstedet til Marie Gaski – en dedikert keramiker og kunsthåndverker med stor kjærlighet til faget. Hun skaper brukskunst som forener form og funksjon, med et varmt og personlig uttrykk som gir hvert objekt sin egen sjel.
Følg med på Facebook-siden for oppdaterte åpningstider.
Marie er en del av Verkstedhagen, et kreativt fellesskap hun deler med møbelsnekker Torstein Dahl Johansen. Sammen arrangerer de jevnlig Levende Verksted, hvor stedet fylles med aktiviteter, pop-up-kafé og utstillinger – både egne og andres arbeider.
Her kan du oppleve håndverk på nært hold, slå av en prat med kunstnerne og ta en liten tur i hagen. Et hyggelig stoppested for alle som vil kjenne på lokal skaperglede og ekte håndverk.
Steinkjer kirke -Weidemannskatedralen
Steinkjer kirke er en arkitektonisk perle i Innherred og er et blikkfang og en kulturopplevelse.
Steinkjer kirke er en arkitektonisk perle og en viktig del av Steinkjers kulturarv. Den nåværende kirken, tegnet av Olav Platou og ferdigstilt i 1965, markerer slutten på gjenreisningen etter krigen. Med sin ny-katedralske stil, monumentale frontvegg og 38 meter høye tårn, er den et blikkfang i Innherred.
Kirken brukes ofte til konserter og den vakre akustikken og stemningsfulle atmosfæren gir en unik ramme for musikkopplevelser – både for publikum og artister.
Grupper kan også bestille guidet omvisning.
Les mer om Steinkjer kirke - Weidemannskatedralen
Steinkjer kirke er en arkitektonisk perle i Innherred og er et blikkfang og en kulturopplevelse.
Steinkjer kirke er den 3 kirka på tomta her. Den første kirken fra 1865 brant ned i bybrannen i 1900 og den andre kirka fra 1902 ble bombet i 1940.
Kirken er tegnet av arkitekt Olav Platou og var ferdig i 1965 og markerte sluttsteinen på det omfattende gjenreisningsarbeidet av byen etter 2. verdenskrig.
Den er utført i betong, tre og glass, og har en ny-katedralsk utforming med blant annet en monumental frontvegg og et frittliggende kvadratisk tårn som ruver hele 38 meter over bakken.
Selv om det er en moderne kirke, leder hovedporten inn i et gudstjenesterom med eldgamle tradisjoner hva arkitektur angår. Steinkjer kirke er beslektet med det oldkirkelige gudstjenesterom: basilikaen. Basilika betyr kongelig søylehall. Tanken bak kirkebygget er at i dette rommet mottar den himmelske konge sin jordiske menighet.
11 glassmalerier
Glassmaleriene som gir kirkerommet et egenartet blått lys er malt av Jacob Weidemann og glassarbeidet er utført av Annar Millidahl.
Jakob Weidemanns originale glassmalerier er utstilt permanent i Steinkjer rådhus. Weidemann har selv sagt at for ham er det blå lyset symbolet på den guddommelige kjærlighet.
Nonfigurativ altertavle
Som i ethvert kirkerom er altertavla det sentrale punktet. Arkitekturen i kirka bidrar i sterk grad til også å trekke oppmerksomheten mot alteret. På alteret står et stort bronsekrusifiks som er formet av billedhuggeren Sivert Donali (samme kunstner som utformet håndtaket på hoveddøren).
På kirkens fondvegg er det malt en fem meter høg alterdekorasjon av Jakob Weidemann. Maleriet er nonfigurativt og domineres av kraftige rødfarger. Det var Piletreet over bestefarens grav som ble inspirasjonen til abstraksjonene på korveggen. På hver side av alterbildet er det to smale vindussøyler med abstrakte glassmalerier, med blått som hovedfarge og innslag av rødt, gult og grønt, også laget av Weidemann.
Steinkjer kirke. Foto: Lena Johnsen
Historiske Steinkjer
Steinkjergården spiller en sentral rolle i Steinkjers historie fra sagatiden. Byen vokste frem da håndverkere og handelsmenn bosatte seg rundt Steinkjergården. Jektene og garnisonsmiljøet på Sannan brakte nye impulser og økt aktivitet til området.
Den opprinnelige trehusbebyggelsen i empirestil forsvant med bybrannen i 1900 og ble erstattet av praktbygg med tårn og spir i jugendstil. Under teppebombingen i april 1940 ble 80 % av byen ødelagt. Gjenreisningen startet i 1941 og var fullført i 1965.
Gjenreisningsbyen Steinkjer
Steinkjer regnes som en av landets mest vellykkede og best bevarte gjenreisingsbyer, kjent for sin funksjonalistiske arkitektur. Få norske byer viser en mer helhetlig funkisstil.
Bak de stilrene og godt bevarte fasadene ligger en dramatisk historie: Bombingen 21. april 1940 ødela over 80 % av bygningene. Gjenoppbyggingen startet allerede under krigen og pågikk gjennom 1940- og 1950-tallet, og mange mener den først var fullført i 1965 da Steinkjer kirke sto ferdig. I dag regnes byens arkitektur som kulturhistorisk verdifull.
Universitet Nord – en av få bygninger som ikke ble ødelagt under 2. verdenskrig
Hva er en gjenreisningsby?
Våren 1940 ble i alt 23 byer og tettsteder ødelagt under krigsherjingene. Det engelske språket fikk et nytt ord etter bombinga av Namsos: ”to namsosize” – å utslette fullstendig – i Steinkjer lå 80 % av bebyggelsen i ruiner. Ti hus, jernbanestasjone, bygget som er Universitet Nord nå samt bydelen Sneppen, berget for bombene i 1940 i Steinkjer sentrum. Over 2000 mennesker ble husville, men ingen liv gikk tapt. 21. april bombet tyskerne Steinkjer og 24. april hadde tyskerne besatt byen. Gjenreisningsbyen Steinkjer gikk fra «stilren og vakker» via » kjedelig, stygg og grå» til «bevaringsverdig kulturarv».
Trehusbebyggelsen i empirestil forsvant med en bybrann i 1900, og ble erstattet av praktbygg med tårn og spir i karakteristisk jugendstil. Alle de vakre jugendbygningene forsvant imidlertid da Steinkjer ble teppebombet av okkupasjonsmakten i 1940. Byen som vokste fram utover på 1950-tallet ble formet etter tidens funksjonalistiske stilideal – såkalt ”funkis”. Og det bærer byen fortsatt preg av.
Norge var ikke et rikt land, og gjenoppbyggingen på 50 og 60 tallet måtte være nøktern. Vi trengte bygninger som fungerte og fikk en effektiv etterkrigsarkitektur som var preget av funksjonalisme og modernisme. Det var ikke en tid for ornamenter, og bygningene som ble reist er ikke «pene» i tradisjonell forstand. Derfor er den interessant. Steinkjer har en historie å fortelle. Byen viser oss hvordan forfedrene våre tenkte den gangen de bygde landet. Å gå rundt i Steinkjer, er som å gå rundt i en uvanlig epoke i nyere norsk historie. Steinkjer har vokst sakte og har derfor beholdt mye av preget den fikk på 50 og 60tallet. Sverre Pedersen ga byen en enkel og logisk byplan med tydelige kvartaler som fortsatt er i behold.
Tydelig sentrum/nye Steinkjer
Steinkjer fungerer som by fordi den har et tydelig sentrum der Kongens gate går som en lang, rød tråd. gjennom bebyggelsen og knytter den sammen. Mens andre norske tettsteder og småbyer gjennom tiårene har spredt seg tilsynelatende helt tilfeldig over et stort område, har Steinkjer faktisk et tydelig sentrum. Når du står midt i Kongens gate, vet du at du står midt i byen.
Reguleringsplanen fra 1940-tallet hadde som mål å skape en mer åpen og tydelig hovedgate i sentrum. Kongens gate ble anlagt som hovedgate, både forretnings- og trafikkmessig: 24 meter bred, allébeplantet fortauet og to- og treetasjes murgårder i enkel arkitektur.
Tre hovedideer var gjennomgående ved gjenreisingen av byen: Flyt i trafikken, et åpent og romlig bybilde med pene fronter mot elva og en hageby.
Elva er et dominerende trekk i Steinkjers bybilde. Dette ønsket man å utnytte, blant annet ved å skape pene fronter mot elva. Tidligere var elveskrentene i stor grad bebygd, med til dels bakgårdsbebyggelse som var godt synlig fra brua og som tok seg dårlig ut.
Sørsia før krigen var karakterisert av en triviell og skjematisk regulering etter brannen i 1900, med små kvartaler og for mange tverrgater. Nordsia var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging.
Langs elva ble det planlagt promenadegater, for å understreke elva som et dominerende og lysende trekk i bybildet. Dette var kanskje det mest radikale forlaget i reguleringsplanen, som endret elvas betydning fra en kommunikasjonsvei til et visuelt og mer estetisk trekk ved Steinkjer.
Bak Kongens gates fasadebygg ble det etablert en trehus og hageby. Dette var et bevisst ideologisk trekk for god livskvalitet og glade Steinkjerbygger. For når man nå skulle gjennoppbygge ødelagte tettsteder og byer var det igjen på tide å ta hensyn til den «jevne manns behov for hygge og trivsel».
Bli kjent med bygningene i Steinkjer
Store deler av Steinkjer sentrum er regulert til bevaring gjennom plan- og bygningsloven. Kommunen ønsker på best mulig måte å dokumentere og formidle den historiske bakgrunnen for, og endringsprosessene i, gjenreisingsbyen.
Blåskilt i gjenreisningbyen
Utvalgte bygninger er merket med opprinnelsesinformasjon som et ledd i å synliggjøre kulturminnene i gjenreisingsbyen Steinkjer. Steinkjer kommune, i samarbeid med Riksantikvaren, Egge Museum og Foreningen Gamle Steinkjer, har satt opp blåskilt som skal løfte frem Steinkjers byhistorie gjennom skilting av en rekke sentrale bygg. De fleste tilhører gjenreisningsarktitekturen, men Fylkesmannsgården og Sneppen har også sine skilt.
Skiltene gir informasjon om gårdens opphavlige navn, byggeår, byggherre, arkitekt og opphavlig funksjon. I tillegg er det laget en egen nettside som gir tilgang til ytterligere informasjon. Skiltene ble satt opp høsten 2017–våren 2018. Les mer om de historiske bygningene nedenfor.
Fun fact: Over 70 arkitekter har deltatt i å bygge opp Steinkjer etter krigen.
Hele 1940- og 1950-tallet gikk med til å bygge opp Steinkjer. Ja deler av 1960-tallet også. Mange mener at gjenreisning foregikk fram til 1965, da Steinkjer kirke ble tatt i bruk.
De meste interesserte av oss har sikkert hørt om de to Sverrene – Pedersen og Olsen. Kanskje har noe hørt om Axel Guldahl, Hermann Semmelmann og Claus Hjelte. Men det er mange flere. Og denne uka fikk vi oversikten. Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur, som har kontor i Steinkjer rådhus og ledes av Robert Øfsti, har laget en imponerende katalog – en liste opp et 70-talls biografier til arkitekter med tilknytning til Steinkjer og adresser til flere hundre steinkjerhus som de har tegnet. Men lista er egentlig mer imponerende for den omfatter også de andre gjenreisningsbyene. Her er det mye spennende arkitekt- og arkitekturhistorie.
Eggesverdet. Foto: Lena Johnsen
Egge Museum – Historie, kultur og oplvevelser
Egge Museum is located in an area with one of Norway’s most fascinating cultural histories. Here, you’ll find traces of human life and activity spanning thousands of years. At Våttåbakken, Norway’s first registered Stone Age settlement was discovered, and the Egge area contains several burial grounds from the Roman and Iron Ages – clear evidence of significant activity and power in prehistoric times.
According to Snorre Sturlason’s sagas, there was a kaupang (market town) here during the Viking Age, and Egge was an important chieftain’s seat. The chieftains of Egge opposed Olav Haraldsson and fought against him in the famous Battle of Stiklestad in 1030, making Egge a key site in Norwegian medieval history.
Today, Egge Museum is part of Museene Arven and is a family-friendly open-air museum offering many experiences, including a complete 19th-century farmstead, an agricultural exhibition, a historic town street and farm animals.
Les mer om hva du kan opplve på Egge Museum
Egge Museum er en del av Museene Arven og er et barnevennlig friluftsmuseum med mange opplevelser:
- Komplett 1800-talls gårdsanlegg med våningshus, fjøs, stabbur og seter.
- Utstillingen TRAKTOR med Landbruksutstilling med en stor samling traktorer og maskiner som viser utviklingen fra hestekraft til motorisering.
- Utstillingen: Steinkjer – portretter av en by med Historisk bygate som tar deg med til Steinkjer på 1930-tallet, med butikker og verksteder.
- Dyrehold om sommeren, med sauer, griser, høner og kaniner – en favoritt for barnefamilier.
I tillegg arrangeres temadager, vandringer og aktiviteter gjennom sommersesongen, som Barnas dag og St. Hans-feiring og andre arrangement. Museet har også turstier i det vakre kulturlandskapet, blant annet Sigridstien, som knytter natur og historie sammen.
Egge Museum er ikke bare et sted for å se på gamle gjenstander – det er en arena for levende historie, der sagaene møter hverdagslivet fra fortiden. Her kan du oppleve alt fra steinalderens spor til vikingtidens dramatikk og bondesamfunnets tradisjoner.
Les mer om turstiene rundt Egge Museum
Sigridstien tar deg med inn i et spennende kulturlandskap. Den starter på Eggetunet og slynger seg på begge sider av det vestre gravfeltet. Underveis møter du informasjonstavler som forteller om Steinkjers historie og områdets geologi. På toppen av Eggevammen åpner landskapet seg, og du får en imponerende utsikt over hele byen – et av de fineste utsiktspunktene i Egge-området.
I Eggemarka, nede ved Lundselva, finner du en egen sti tilrettelagt for å lære mer om økologi og livet i skogen. Her er fuglesangen en fast følgesvenn, og med litt flaks kan du skimte elgen som beveger seg stille mellom trestammene. Stien starter ved friluftsmuseet og har tydelig skilting videre mot kulturmiljøet ved Østbyfossen, der vasskrafta har satt sine spor.
Fra Fylkesmannsgården kan du følge en annen vakker rute som leder til det tidligere Vårtun hagebruksskole. Turen går gjennom et område rikt på ulike skogstyper og plantearter. I Vårtunområdet møter du edellauvskog med blant annet selvgrodd lønn og en liten, men vakker bestand av bøk – et sjeldent innslag som gir området en nesten parkaktig stemning.
Les mer om bygningene i friluftsmuseet på Egge Museum
På friluftsmuseet på Egge Museum finner du en samling historiske bygninger som er flyttet hit fra ulike steder i Nord-Trøndelag. Her kan du bl.a oppleve et typisk firkanttun fra slutten av 1800-tallet, med tidsriktig interiør, møbler og gjenstander. Museet er åpent hver dag i sommersesongen og ellers etter avtale.
Kiosken
Kioskenble bygd som kontor, møterom, administrasjon, bibliotek og kiosk i 1977 da museet var på Nordsihaugen. Det er i utgangspunktet et lafta ferdigbygg med torvtak som ble flytta til Egge Museum i 1989. Sommren 2023 ble den gjort om til en 50-tallskiosk. Den er i bruk som kiosk i sommersesongen og ved arrangementer.
Leinsleira
Leinsleira er våningshuset fra 1798, opprinnelig fra en husmannsplass under Lein i Sparbu. Huset representerer en liten trønderlån og ble flyttet til museet i 1985. Det har rødmalt kledning, toramsvinduer og en vakker tofløya ytterdør fra empiren. Innvendig finner du både gamle leirrapa vegger og dører i Luis-Seize-stil – et sjeldent fint håndverk fra rundt 1800.
Låven
Låven fra Oksvoll i Sparbu ble oppført etter stormen i 1837 og flyttet hit i 1989. Den er en tradisjonell tredelt kornlåve med låvebru og en imponerende hestevandring brukt til tresking. Bygget er laftet av grove stokker og gir et godt innblikk i gårdsdrift på 1800-tallet.
Masstua
Masstua fra Østerås i Sparbu (1890) er et kombinert grovkjøkken og arbeidsrom. Her ble det bakt flatbrød, brygget, kokt og gjort mangt av gårdens tunge arbeid. Huset er en kombinasjon av laft og bindingsverk, typisk for slutten av 1800-tallet, og viser hvordan funksjonelle rom ble bygget for bakst, matlaging og slakting.
Fjøset
Fjøset fra Ulstad vestre i Beitstad (1895) kombinerer laft og reisverk. Her var det stall til to hester, fjøs for storfe, gjødselrom og lagerplass. I andre etasje ble høy og vinterfôr oppbevart. Bygget gir et tydelig bilde av praktisk gårdsdrift før mekaniseringen tok til.
Talestu
Talestu er den vesle husmannsstua der Tale Benum levde mesteparten av livet. Stua, datert til 1853, ble flyttet hit i 1993. Huset har lafta vegger, tømmermannspanel og et lite uthus bygd tett inntil. Her er også et toseters utedo og plass til småfe – små detaljer som viser hverdagslivet i en husmannsfamilie.
Smia
Smia fra Bartnes i Beitstad ble tatt over av Steinkjer Museum på 1930-tallet. Den er en tradisjonell laftet smie med natursteinsesse og blåsebelg, tilpasset praktisk bruk også i dag. Den ene lysåpningen gjør det mulig for smeden å se riktig glød i metallet – et viktig kjennetegn ved eldre smier.
Badstua
Badstua fra Mediås i Snåsa (1844) er et lite, tjærebredd tømmerhus med stor steinovn uten skorstein – røyken trekkes ut gjennom glugger. Her ble det både badet og tørket mat som korn, kjøtt og fisk. Spor i taket viser hvor man hengte varene til tørk eller røyking.
Tørkehuset
Tørkehuset fra Bartnes (ca. 1853) ble brukt til å tørke korn etter tresking. Under tørkingen ble kornet stadig rørt for å unngå svimerker, og sluttproduktet fikk riktig kvalitet for maling eller ølbrygging. Huset har svalganger for vedlagring og et tradisjonelt spontekket tak.
Stabburet
Stabburet fra Finnsåsplass i Snåsa er museets eldste bygning, med tømmer datert til midten av 1700-tallet. Det fungerte som gårdens matlager og står på stolper med brede “museplater” for å holde skadedyr ute. I veggen kan du fremdeles se merker etter den lokale “tannlegen” som banket treplugger inn i tømmeret for å fjerne tannpine.
Skogastu
Skogastu, en klassisk skogskoie fra 1925, ble brukt av skogsarbeidere som bodde i ukesvis ute i skogen. Her var det plass til både kokke, arbeidere og hester under samme tak. Interiøret er rekonstruert etter de originale tegningene, og rommene viser tydelig hvordan hverdagen i skogsdrifta foregikk.
Byasetra
Flere gårder på Egge brukte Byafjellet til seterdrift, og Byasetra var en heimseter – så nær gården at melken ble båret ned morgen og kveld. Det kan ha vært seterdrift her i nærmere tusen år, men sikre kilder finnes først fra midten av 1800-tallet. Rundt 1850 kom et lite meieri i drift på setra, med produksjon av sveitserost, mysost og smør. På setervollen stod seterhus, masstue og et fjøs med rundt 30 kyr.
Da Steinkjer meieri ble etablert i 1877, ble melka sendt i løypestreng ned fjellet og fraktet videre med hest. Seterdriften varte helt til 1946, og fortsatt beiter kyr på setervollen hver sommer.
Fjøset og masstua er borte i dag. I 1995 ble restene av seterbua tatt ned av Egge museum, og fra 2004 til 2012 ble bygget restaurert i flere etapper. Dendrokronologiske prøver viser at huset ble reist i 1856/57, med enkelte tømmerstokker helt tilbake til 1779. Høsten 2012 ble råbygget satt opp på friluftsområdet, og Byasetra åpnet for publikum i 2014.
Byasetra ligger ovenfor museet, mellom tunet og verkstedet. Huset er ikke så synlig, men det tar bare noen få minutter å gå dit.
Kulturminner og gravfelt
Steinkjer kommune er en av kommunene i Norge der det er registrert flest kulturminner. På området som Egge Museum forvalter er det kulturminner fra hele den menneskeskapte historie, fra steinalderen til vår egen tid.
Gravfelt fra Jernalderen
På høyden langs Eggevammen ligger et av regionens mest markante gravfelt fra jernalderen. I dag består feltet av 33 gravminner fordelt over 1,3 kilometer, og området kan deles i tre deler.
Østre del – Ølvisheim (0–400 e.Kr.)
Her finnes steinlagte ringer og mindre gravhauger fra romersk jernalder. De store steinringene – en sjelden gravtype – er opptil 29 meter i diameter og er alle arkeologisk undersøkt. Funn som våpensett, gullringer og importerte bronsekar tyder på at personer av høy status ble gravlagt her.
Midtre del – Vikingtid (800–900-tallet)
Dette feltet ligger på den smaleste delen av åsryggen, godt synlig fra alle kanter da fjorden stod høyere. Her ligger seks gravhauger fra vikingtid. Funn inkluderer sverd, økser, spenner og andre gjenstander fra 800- og 900-tallet. En bautastein på kirkegården hører også til feltet. I 1981 ble en båtgrav funnet med det praktfulle «Eggesverdet», spyd, øks, skjoldrester, hestesutstyr og spillebrikker. Graven er datert til slutten av 900-tallet og kan ha tilhørt høvdingen Trond Haka.
Vestre del (300–600 e.Kr.)
Denne delen består av ni gravhauger fra romersk jernalder og folkevandringstid. De fleste inneholder branngraver. Et funn av en fingerring i elektron, datert til 300-tallet, ble gjort her. Gravene er trolig rundt hundre år yngre enn de eldste i øst, men hvorfor feltene ligger så langt fra hverandre, er fortsatt uklart.
Høvdingesetet Egge
Et historisk maktsentrum
Egge er omtalt som et høvdingsete i Snorres kongesagaer, og på 900–1000-tallet bodde mektige personer som Trond Haka, Olve på Egge, Kalv Arnesson og Sigrid her. De sto sentralt i striden mellom høvdingmakt og rikskongedømme, og i overgangen fra norrøn tro til kristendom. Eggehøvdingen hadde også en viktig religiøs rolle gjennom blotene på Mære.
Gravhaugene som leder inn mot tunet er fra vikingtid og bekrefter at gården lå omtrent der bygningene sto i nyere tid. En av gravene – en rikt utstyrt båtgrav undersøkt i 1982 – kan ha tilhørt Trond Haka. Her ble det funnet våpen, hesteutstyr, spillebrikker og det enestående sølvdekorerte Eggesverdet. Sverdet har nær identisk ornamentikk med øksa fra Mammen i Danmark (datert til 971 e.Kr.), noe som tyder på kontakt mellom Eggehøvdingen og det danske kongemiljøet.
Gjennom nesten tusen år ble rundt 50 graver lagt langs Eggevammen, en markant morenerygg med utsyn over fjorden, elvemunningene og jordbrukslandet. Dette var en strategisk og høyt verdsatt plassering i jernalderen. I dag står 35 gravminner igjen, og gravgavene vitner om et høvdingsete med lange tradisjoner. Innenfor kirkegården står både moderne gravsteiner og en gammel bautastein – et tydelig tegn på kontinuitet i bruken av stedet.
Egge var en viktig aktør i maktkampen rundt år 1000, da rikskongene forsøkte å samle Norge under én konge og én tro. Motstanden var sterk i Trøndelag, og høvdinger som Olve og Kalv Arnesson tok ledelsen i kampen mot kongemakten. Konflikten mellom disse maktsentrene kulminerte på Stiklestad i 1030, der Kalv Arnesson sto på motsatt side av kong Olav Haraldsson – et dramatisk vendepunkt i norsk historie.
Våttåbakken steinalderboplass
Nederst i bakken opp mot Eggevammen ligger restene av en steinalderboplass. En bautastein står her som et minne om mennesker som levde for flere tusen år siden. Da havet sto høyere for rundt 4500 år siden, lå stedet som et lite nes ved et grunt sund – med strandlinjen bare noen meter nedenfor. Den gang var også Reinsvatnet, Fossemvatnet og Snåsavatnet en del av sjøen, og Våttabakken lå strategisk til ved innløpet til denne fjordarmen.
På 1860-tallet fant husmannen Johs. Holberg flere pilespisser av skifer her. Da premieløytnant R. Ziegler undersøkte funnstedet i 1871, oppdaget han en sirkulær lys flekk på ca. 10 meter i diameter, delvis omkranset av runde steiner. Bestyrer Karl Rygh fra oldsaksamlingen bekreftet senere at dette måtte være en teltplass, med ildsted inne i sirkelen.
Det lyse området viste seg å være et kulturlag – en kjøkkenmødding – bestående av skjel, sniglehus og knuste dyrebein. Det ble også funnet menneskebein, noe som tyder på at de døde ble gravlagt nær boplassen.
Blant funnene var pilespisser og spydspisser av skifer, en kniv og en kile, et fiskesøkke, en tverrøks av elg og en beinpil. Alt dette peker mot at boplassen var i bruk i yngre steinalder, mellom ca. 4000 og 1500 f.Kr.
Boplassen på Våttabakken fikk stor betydning for norsk arkeologi. Dette var den første yngre steinalderboplassen som ble undersøkt av fagfolk i Norge, og funnene bidro til nye teorier om en fastboende stein- og bronsealderkultur i Norden.
HEIM - på Steinkjer kulturhus
HEIM er Egge Museums nye arena i Steinkjer kulturhus – en unik formidlingsplass for arkeologiske funn fra Steinkjer og Innherred. Tidligere måtte du reise langt for å se disse skattene, men nå får de sin plass i byens storstue.
Hovedutstilling: «Landskap og mennesker»
I denne utstillingen kan du utforske fortidas landskap og møte sporene etter menneskene som har levd i Steinkjer og Innherred gjennom flere tusen år. Her finner du et utvalg arkeologiske gjenstander funnet i området, presentert sammen med kartbord, lyttestasjoner og aktiviteter som lar både barn og voksne se, lytte, tegne og studere detaljer på nært hold.
Utstillingen viser hvordan mennesker har påvirket og blitt formet av landskapet – fra bronsealderen og fram til vår tid. Steinkjer og Innherred er blant områdene i Norge med størst forekomst av arkeologiske funn, og nye spor dukker stadig fram. I byens nye kulturhus har disse funnene endelig fått komme heim.
Hva er HEIM?
HEIM er Egge Museums arena i Steinkjer kulturhus der arkeologi, historie og landskap møtes. Her løftes fram spørsmål som: Hvordan former landskapene livene våre? Og hvordan setter mennesker spor i naturen over tid?
Samarbeidspartnere
Utstillingen er utviklet i samarbeid mellom
– NTNU Vitenskapsmuseet
– Steinkjer kommune
– Museene Arven / Egge museum
Åpningstider
Torsdag: 14.00–19.00
Fredag og lørdag: 11.00–15.00
Bøla helleristninger
Les mer om Bøla helleristningsfelt
Bøla er et av Norges mest kjente kulturminner, kjent for helleristningsfeltet med den berømte figuren Bølareinen – en reinsdyrsimle hugget inn i fjellet for rundt 6000 år siden. Feltet ligger ved elva Bøla, på sørsiden av Snåsavatnet i Steinkjer kommune, og består av omtrent 30 figurer fordelt på flere grupper. I tillegg til reinen finner man blant annet ristninger av bjørn, elg, sjøfugl og den spektakulære menneskefiguren Bølamannen, som ser ut til å stå på ski eller truger med stav i hånden.
Disse ristningene tilhører den såkalte veideristningstradisjonen, knyttet til jegerkulturen i steinalderen. Motiver som rein og bjørn kan ha hatt betydning for jaktmagi eller markering av jaktområder. Da ristningene ble laget, lå stedet ved strandkanten av en fjordarm som i dag er Snåsavatnet – havnivået var da 35–40 meter høyere enn i dag. [no.wikipedia.org]
Bølareinen ble oppdaget i 1842, og siden har arkeologer dokumentert stadig flere figurer. Den mest kjente, reinen, er hugget i naturlig størrelse (ca. 180 cm lang). Feltet har vært gjenstand for omfattende forskning og er i dag godt tilrettelagt for besøk, med stier, informasjonsskilt og Bøla Kafé (sommersesongen) som drives av det sørsamiske museet Saemien Sijte.
Helleristningsfeltet ble betydelig oppgradert i 2025 (en del av det fylkeskommunale prosjektet Bergkunstreisen). Det ble nye og mer tilgjengelige stier, oppgraderte informasjonstavler og formidlingspunkter om arkeologi og samisk kulturhistorie, bedre fasiliteter som tryggere gangveier og rasteplasser, samt tiltak som verner helleristningene mot slitasje samtidig som området kan ta imot flere besøkende.
En tur til Bøla gir en unik mulighet til å komme tett på spor etter steinaldermenneskene. Området har gode parkeringsmuligheter, tilrettelagt sti (også for rullestol), og ligger ca. 30 km nordøst for Steinkjer langs FV763.
Bardalfeltet - helleristninger
Les mer om Bardalfeltet
Bardal – Et ristningsberg med lang historie
Bardalfeltet i Sør-Beitstad, vest for Steinkjer, er et av Norges mest imponerende helleristningsfelt. Her finner vi over 400 figurer hugget inn i en bergflate som har vært i bruk i flere tusen år – fra yngre steinalder, gjennom bronsealderen og inn i tidlig jernalder.
Da berget først ble tatt i bruk i steinalderen, lå sjøkanten bare 100 meter unna, innerst i en liten fjordarm til Beitstadfjorden. Beliggenheten var strategisk: ved innløpet til et dalføre som ga ferdselsvei mot Reinsvatnet og videre til Namdalen. Dette må ha vært et populært samlingssted, og ristningene vitner om rituelle handlinger og seremonier som kan ha foregått her. Overlappingen av figurer tyder på at selve handlingen – å hugge inn bildene – var like viktig som resultatet.
Motivene spenner fra monumentale dyrefigurer som elg, rein, bjørn og hval, til båter, hester, fugler, mennesker, fotsåler, skålgroper og geometriske mønstre. De eldste figurene ble laget av jegerfolk i steinalderen, mens de fleste båtene og symbolene stammer fra bronsealderens jordbrukskultur. Noen figurer er i naturlig størrelse, blant annet en hval på seks meter og en stor elg.
Bardalfeltet gir et unikt innblikk i hvordan landskap, tro og livsform har endret seg over tid – og hvordan mennesker har satt spor i stein gjennom generasjoner.
I vintersesongen er helleristningene tildekket for beskyttelse.
Helgefeltet
Les mer om Helgefeltet
Helge – det hellige eidet på Byafossen i Steinkjer
Helgefeltet er et av Trøndelags mest særpregede kulturminner, med flere gravhauger, bautasteiner og steinsettinger. Gravene stammer fra eldre og yngre steinalder, samt eldre og yngre jernalder, og enkelte funn tyder på høystatuspersoner. Tre av de opprinnelige fem store bautasteinene står fortsatt, og en steinsetting med ni store steiner i sirkler finnes også.
Navnet Helge, «det hellige eidet», antyder at stedet hadde religiøs betydning. Eidet var en strategisk landstripe mellom fjorden og Reinsvatnet, som i forhistorisk tid var viktig for ferdsel og handel. Gravminnene viser at området ble kontrollert av mektige familier som ville synliggjøre sin posisjon.
I dag kan besøkende oppleve storslagne gravhauger og høye bautasteiner med infoskilt, samt rasteplass ved feltet. Feltet er lett tilgjengelig fra Fv 762 (ved Måsørbrua) eller Fv 763, med parkering like ved nordenden av feltet.
Skeifeltet
Les mer om Skeifeltet på Sparbu
Skeifeltet – et maktsenter i jernalderen
Skeifeltet i Sparbu regnes som Nord-Trøndelags største gravfelt, med nær 120 graver datert ca. 500–1000 e.Kr. Feltet omfatter gravhauger, langhauger, stjerneformede hauger og et ringtun, og vitner om et høvdingmiljø med militære bosteder og store hushold.
Blant de mest bemerkelsesverdige gravene er en kvinnegrav fra tidlig vikingtid (ca. 800 e.Kr.) med rikt gravgods, inkludert irske bronsekar og en barlindbøtte med dekorative bronsebånd, som viser kontakt med de britiske øyer før de store vikingraidene.
Feltet er et variert kulturminneområde med bautasteiner, runde og avlange hauger, samt sjeldne trekantete, Y-formede og stjerneformede gravhauger. Gravfeltets plassering ved veikryssene Skei reflekterer områdets betydning som knutepunkt i jernalderen.
Veibeskrivelse: Kjør av til Fv 258 fra E6 mot Heistad ved Mære, 11 km sør for Steinkjer. Gravfeltet ligger på høydedraget ved Heistad, ca. 3 km øst for E6 og 200 m sør for Skei gårdstun. Parkering nord for gravfeltet.
Toldnes
Les mer om Toldnes
Toldnes – bronselandet
Toldneset har en av Norges største samlinger av gravrøyser fra bronsealderen, med rundt 40 gravhauger. Toldneset har en av Norges største samlinger av gravrøyser fra bronsealderen, med rundt 40 gravhauger. Mange av dem er store og har flere gravkamre; undersøkelser viser at 48 mennesker er begravd i de røysene som er åpnet. For over 2000 år siden var Toldnes en øy i Beitstadfjorden, og røysene ble ofte lagt på bergknauser for å være synlige fra sjøen. Gravene inneholdt både brente og ubrente begravelser, med verdifulle gjenstander som smykker, kniver, sverd og små økser, som vitner om kontakt med omverdenen og lokal velstand.
Senere perioder er også representert, med jernaldergraver og ca. 65 rydningsrøyser som kan stamme fra middelalderen. I dag kan du fremdeles se mange av gravrøysene i landskapet og få et inntrykk av deres størrelse og plassering.
Langs turstier på halvøya kan du oppleve gravrøysene på nært hold. Noen er store og dominerende, andre små og beskjedne, noen har bauta, og flere har åpne gravkamre. Informasjonsskilt og guidede turer er tilgjengelig.
Adkomst: Følg E6 sørover fra Steinkjer sentrum til Rv 761 mot Inderøy. Ta første vei til høyre og følg grusvei ca. 1 km til parkeringsplasser ved Toldnesgårdene.
Mære kirke – et religiøst senter gjennom tidene
Mære kirke er en gråsteinskirke fra 1100-tallet, bygget på samme sted som det gamle gudehovet. Kirken markerer overgangen fra hedendom til kristendom i Trøndelag og har verdifullt inventar fra middelalderen og 1600-tallet.
I 1021 ble Olve Grjotgardsson (Olve på Egge), mektig høvding på Innherred, drept av kong Olav Haraldsson i det såkalte Slaget på Mære. Drapet på Olve og (senere) hans sønner var en viktig årsak til Slaget på Stiklestad i 1030, hvor Olav falt og senere ble helgenkåret.
Mære kirke har åpen ikirek i sommersesongen og grupper kan bestille guidet omvisning i kirken.
Mære kirke. Foto: Explorative AS
Gruvebygda Malm
Malmfunnet ved Fosdalen ble gjort i 1906 av den tilreisende skjerperen Berge Flage fra det svenskeide A/S Nordiske Grubekompagni, og gruvedrift basert på eksport av stykkmalm begynte samme år. Fosdalens Bergverks-Aktieselskab (FB) ble grunnlagt i 1912 med opprinnelige svenske, senere tyske eiere, før staten overtok etter krigen. Ved sjøen ble det bygget oppredningsverk for magnetseparasjon av jernmalmslig og utskipningsanlegg, senere utvidet med flotasjon for svovelkis og kobberkis. På sitt største sysselsatte bedriften 658 personer (april 1956).
Malm med gruvetårnet Foto: Atilla
Friluftsliv i Steinkjer
Mokk gård. Foto: Hanen
Ogndalen – wilderness and adventure
Villmarksbygda Ogndalen, øst for Steinkjer, byr på store skog- og fjellområder som inviterer til både aktivitet og ro. Her kan du padle kano på elva Ogna, sykle på idylliske grusveier, dra på fjelltur, plukke sopp eller speide etter elgen. Innerst i Ogndalen ligger Skjækra – innfallsporten til Blåfjella–Skjækerfjella nasjonalpark – med flotte turområder, T-merkede stier og flere utleiehytter for deg som vil tett på naturen.
Du kan overnatte på idylliske Mokk gård eller i fjellhyttene til Steinkjer kommuneskoger.
Vandreruter i Steinkjer
Ta turen til Oftenåsen og la deg begeistre av den vakre utsikten og naturen på toppen av Oftenåsen, hvor verdens største hagestol befinner seg. På toppen ligger også Peilehytta med servering (søndager 11-15). Det er et rikt stinett rundt åsen, og disse er godt merket og opparbeidet.
Ønsker du en lengre tur kan du vandre på merket og svillelagt sti inn til Norges geografiske midtpunkt i Ogndalen. Underveis kan man beskue de vakre Skjækerfjella. Turen starter på parkeringsplassen ved Lustadvatnet og er 20 km tur/ retur med tilrettelagte rasteplasser underveis.
Du kan utforske retningssansen i Steinkjers hekklabyrint Trifolium. Utformet som et trekløver; Steinkjers kommuneblomst – derav navnet Trifolium. Den er 1,3 km lang.
Det er også merkede turløyper fra Steinkjer skysstasjon og flere steder i Steinkjer sentrum.
Oftenåsen Foto: Espen Waade
Vinter i Steinkjer
Steinkjers fjellområder byr på flotte skiopplevelser fra januar til langt ut på våren. Skituren til Norges geografiske midtpunkt går gjennom vakker natur i Skjækerfjella, og Mokk Gård er et godt utgangspunkt for opplevelser der. Utforsk naturen med truger, ski eller skøyter.
Lei en hytte i fjellet fra Steinkjer kommuneskoger, og nyt fiske, skigåing, og kanskje en tur til toppen av magiske Skjækerhatten. Midterfjellet i Følling har et stort løypenett og er lett tilgjengelig fra E6, ikke langt fra Steinkjer.
Steinkjer Skistadion har konkurransekvalitet på løypenettet og passer både for konkurranseløpere og barn som vil leke på ski. Henningvola er et paradis for skiløpere med et stort nettverk av lange skiløyper i fjellskog og snaufjell. Her finner du også et skitrekk for de minste og en lysløype.
Kystriksveien
Kystriksveien fra Steinkjer til Bodø er av mange kalt verdens vakreste turistveg. Ta det som en sykkeltur eller bruk bilen. Turen starter uansett i Steinkjer!
Lonley Planet har rangert Kystriksveien på 8. plass på sin topp 17 liste over reisemål i Norge. Turen byr på flotte opplevelser både for den som kjører egen bil og ikke minst deg som velger sykle. Langs ruta vil du møte mange kjente severdigheter som Torghatten, De Syv Søstre, Svartisen og Saltstraumen. De ligger som perler på en snor og er lett tilgjengelige.
Mange store naturopplevelser
Mer om Kystriksveien
Naturopplevelsene er mange. Besøk gamle fiskevær som Sør-Gjæslingan. Se midtnattsola fra Dønnesfjellet eller gå til topps på Hestmannen. Bare for å nevne noe.
Turister som har kjørt Kystriksveien kommer ofte tilbake. Da vil ofte et øy-besøk eller to stå på reiseplanen. F.eks. kan du besøke Lovund for å se lundefuglen. Eller Vega som står på UNESCOS verdensarvliste. Øyene er mange og forskjellige.
Ta en avstikker
Kystriksveien starter i Steinkjer og går langs kysten opp til Bodø. Den er på 650 km. En rekke ferjer binder veien sammen. Du kan kjøre på et par dager, men for hver dag ekstra byr veien på nye og spennende opplevelser. Eller ta en avstikker fra hovedvegen til en av de mange perlene utenfor allfarveg.
Velkommen til en av verdens vakreste turistveier.
På Kystriksveien sine nettsider, www.kystriksveien.no, kan du se reiseruteforslag, informasjon om stedene nevnt ovenfor, detaljerte kart og booke overnatting.