Foto: Lena Johnsen
Tradisjonsmat fra Innherred
Gamle mattradisjoner – Sodd og sånt
Begrepet sodd finner man brukt så tidlig som i Soga om Håkon den gode i Norges Kongesoger (Snorre Sturlason, ca. 1220–1230), hvor det omtales at bøndene tvang kongen til å spise sodd av hestekjøtt på et blotgilde på Lade. Begrepet sodd kommer trolig av det gammelnorske ordet «sjoda» som betyr å koke.
Inderøysodd – Festmat fra Trøndelag
Mat med lange tradisjoner
Sodd er festmat fra Trøndelag og lages etter samme oppskrift som for generasjoner siden – den er ufravikelig! På Innherrd ivaretas håndverkstradisjonen i dag av Inderøy Slakteri.
Sodd – festmat fra Trøndelag
Sodd har tradisjonelt vært ansett som festmat under gjestebud som bryllup og begravelser ifølge gamle bygdebøker. I Inderøyboka beskrives det hvordan sodd ble servert under bryllup: «Fergongskånå» bar store fat med sodd, med både kjøtt og poteter i. Den første porsjonen gikk til bruden, etterfulgt av flere fat nedover bordet der gjestene spiste sammen fra samme fat, vanligvis fire personer, to på hver side av bordet. Sodd ble tradisjonelt servert med det like tradisjonelle flatbrødet skjenning.
LES MER
Bygdakokkene på Innherred
Fra gammelt av og helt frem til 1970-tallet var det bygdekokkene som bevarte kunnskapen om sodd-kokingen. Hver kokk hadde sin egen oppskrift, og de ble ofte sendt bud til selskaper der de ankom én til to dager før arrangementet.
Bygdakokkene deltok aktivt i prosessen med å skjære opp slaktet etter egne preferanser. På selve selskapsdagen ble soddet varmet opp og smakt til. Kraft og kjøtt ble ofte holdt i separate gryter, mens bollene ble servert i en egen gryte.
Inderøysodd
Inderøysodd er laget av storfe- og fårekjøtt som kokes, renses og kuttes i terninger. Kjøttkraften krydres med en «hemmelig» blanding som inkluderer ingefær. Soddbollene er laget av førsteklasses okse- og fårekjøtt, tilsatt melk og fløte for å fremheve den fyldige smaken.
Sodd serveres med poteter, gulrøtter og skjenning – et spesielt, tynt fest-flatbrød som pensles med melk og sukkerlake, produsert av Røra Bakeri.
Poteter og gulrøtter kokes separat og legges på fatet når soddet serveres. Som drikke til sodd anbefales ingefærøl eller soddøl fra Inderøy Gårdsbryggeri.
Sodd som hverdagsmat
Sodd som helge- eller festmat har blitt vanlig blant trøndere, ifølge Norsk senter for Bygdeforskning. Dette praksis kan imidlertid utfordre skillet mellom hverdag og fest, noe som noen ser på som problematisk.
Trøndere løser dette ved å begrense inntaket av sodd til helger og ved å «kle opp» fest-soddet, for eksempel med skjenning eller ved å kjøpe det direkte fra Slakteriet på Inderøy. Sodd er en praktisk rett som egner seg godt til å servere mange gjester, og dette kan være en viktig grunn til at sodd har overlevd som festmat.Neste gang du kjøper Inderøysodd, kjøper du ikke bare en matrett. Du kjøper et måltid rikt på bygdakokkehistorie fra Inn-Trøndelag!
Komplett festmåltid!
Inderøysodd ble hedret som årets komplette måltid under NM for kjøttprodukter i 2010. I 2012 fikk det også godkjenning som beskyttet betegnelse under navnet Festsodd fra Trøndelag.
For de som ikke kommer til Inderøy så ofte, er det godt å vite at både soddet og soddbollene kan kjøpes i butikker over store deler av landet. På den måten kan du få smaken av Inderøy og Innherred når som helst:)
Hvorfor ikke prøve Inderøysodd til middag neste uke?
Nidelven Blå – Verdens beste ost
Den trønderske osten Nidelven Blå fra Gangstad Gårdsysteri gikk seirende ut av konkurransen med hele 5501 andre oster og ble utnevnt til verdens beste ost under World Cheese Awards 2023 i Trondheim Spektrum.
Verdens Beste Ost
Nidelven Nlå er Verdens beste ost 2023 – Gangstad Gårdsysteri
På selveste ostens dag, 27. oktober ble Nidelven Blå fra Gangstad Gårdsysteri kåret til vinner av Oste-VM 2023 – også kjent som World Cheese Awards.
Av de 4502 deltakende ostene var nesten 300 av dem produsert i Norge. Blant disse ostene kvalifiserte 16 oster fra ulike land seg til superfinalen.
Juryens omtale av Nidelven Blå var som følger: Denne blåmuggsosten fra Norge, er den eneste blåmuggsosten som kom til super-finalen. Den er litt som roquefort innvendig og på utsiden. Den har en smørlignende tekstur og er godt fermentert kan Finbar Deery, den Irske dommeren som valgte ut Nidelven Blå som sin favoritt. -Den er bitter og rik på smak og det er fint å kjenne at bitterheten kutter gjennom den rike teksturen.
LES MER
Ana Belén González Pinos, dommeren som representerte Spania: «Dette er den perfekte blåe osten, den er balansert, søt, litt spicy. Jeg ville spise den til frokost, lunsj og middag!»
(Kilde: Matriket Midt)
Det var også andre oster fra Gangstad Gårdsysteri som fikk medaljer under VM
- Sølv – Salatost og Camembert.
- Bronsje – Edel Blå, Himmelsk Blå, Himmelsk Blå hel og Granstubben.
Oste-VM vinnere – Alle ansatte fra Gangstad Gårdsysteri .var tilstede. Foto: Oi! Trøndersk Mat og Drikke/Sigrid Erdal
Vi gratulerer Astrid og Perry, Maren og Ole Morten og hele team Gangstad med seieren.
Du kan besøke gårdsbutikken i gårdstunet på Gangstad Gårdsysteri: Mandag – fredag: 09:00 – 15:00.
I desember er gårdsbutikken også åpen lørdagene 2. og 9. desember fra 10:00 – 15:00.
Her finner du oversikt over utsalgssteder hvor du kan få kjøpt ostene ellers i landet.
Astrid Aasen – grunder og foregangskvinnen bak Gangstad Gårdsysteri
Astrid Aasen – kvinnen bak Gangstad Gårdsysteri AS – er en ekte foregangskvinne! Selv om yngre krefter har tatt over og driver videre, er det den driftige dama med ku-allergi og mannen Perry som startet det hele. Ikke bare har ysteriet hun og mannen Perry etablerte i 1998, vunnet VM i Ost, men da ysteriet åpnet var det det første godkjente gårdsysteriet i Norge!
Til Horecanytt.no / magasinet Horeca sa Astrid i 2012:»Selv om vi disponerte en gård som egentlig er perfekt for melke- og gressproduksjon, synes vi at vi etter hvert at tjente for lite hvis vi skulle ha folk ansatt her. Vi kom til et veivalg – i 1996. Enten slutte med melkeproduksjon eller finne på noe nytt. Tankene endte opp i ost. Det var en spennende prosess. Vi kunne ingenting om ost!
– Jeg var utdannet lærer og hadde allergi mot ku! Jeg leste meg opp på ost, gikk mange kurs og reiste på studieturer. Mannen min, som er sivilingeniør, gikk i gang med å tegne skisser for ombyggingen. Vår løsning var at vi selv ville prøve å foredle en del av melken. Vi ble det første gårdsysteriet i Norge som fikk autorisasjon for ysting av egen kumelk. Vi hadde fra første stund et veldig godt samarbeid med både Tine og Mattilsynet, sier hun.»
Sommerstid serveres det både egenprodusert ost – og is i tunet på Gangstad Gård. For Astrid er en kvinne som tydeligvis har et sterkt nyskapnings- og kreativitetsgen, og de siste 15 årene har det blitt produsert og videreutviklet en hel del iskrem også på gården.
Generasjonsskifte
Astrid og Perry har nå trukket seg tilbake og nyter pensjonisttilværelsen. Sønnen Ole Morten har tatt over ansvaret for gårdsdriften som inkluderer 40 melkekyr. Svigerdatter Maren har tatt over som daglig leder i Ysteriet. Men selv i pensjonisttilværelsen er det fortsatt arbeid som krever oppmerksomhet på gårdsbruket, så det er et tett samarbeid mellom generasjonene.
Det er nå 12 årsverk i ysteriet og 2,5 årsverk i den tradisjonelle gårdsdrifta.
Du kan lese mer om Gangstad Gårdsysteri og resten av DEN GYLDNE OMVEI på www.dgo.no
Samiske mattradisjoner
Visste du at de samiske årstidene er knyttet til reinens vandring gjennom året? På Saemien Sijte i Snåsa kan du oppleve alle åtte årstider som reinen går gjennom.
Åtte årstider og respekt for naturen
Reinens vandring er styrt av tilgangen på mat, fra høyfjellenes lav til lavlandets friske skudd. Denne syklusen er så viktig at samene har delt året inn i åtte årstider: vårvinter, vår, vårsommer, sommer, høstsommer, høst, høstvinter og vinter. På sørsamisk heter de gïjre-daelvie, gïjre, gïjre-giesie, giesie, tjahktje-giesie, tjahktje, tjahktje-daelvie og daelvie.
En smak av sørsamisk kultur
En lidenskap for mat
Kim Tomas Joma, kokk på Saemien Sijte, har vokst opp i en sørsamisk familie i Røyrvik. Han er dedikert til å servere mat med røtter i samiske tradisjoner. – Året starter på våren. Da kalver simlene, og det yrer av nytt liv, sier Kim Tomas.Han har tatt med seg kunnskap og engasjement for samisk mattradisjon til Saemien Sijte, hvor museumskafeen har blitt en attraksjon.
Fra pølsemaker til mesterkokk
– Da jeg var liten ville jeg bli pølsemaker, sier Kim Tomas med et smil. Han begynte å lage mat som barn sammen med moren, og utviklet en dyp interesse i ungdomsårene.– Den virkelig store interessen startet da jeg begynte på ungdomsskolen. Moren min studerte, så jeg måtte bidra hjemme. Jeg foretrakk å lage mat fremfor å måke snø og hogge ved, forteller han.Kim Tomas har jobbet på flere kjente kjøkken, blant annet hos Arne Brimi og Eyvind Hellstrøm. Denne erfaringen har han tatt med seg til Saemien Sijte.
Moderne tradisjoner
Tradisjoner endres over tid, og det gjelder også samisk kultur. Ny teknologi og tilgang på råvarer har påvirket matlagingen. Kim Tomas er opptatt av å balansere det tradisjonelle med det moderne.– Vi har alltid en rett med reinsdyrkjøtt og lager laejpie, et tradisjonelt samisk brød, sier han.
En reise i sørsamisk kultur
I Snåsa finner du Saemien Sijte, det sørsamiske museet hvor Kim Tomas hver uke disker opp med forskjellige retter med solide sørsamiske røtter.
Gårdsbutikker og lokalmat
Er du på jakt etter lokalmat fra Innherred? Ta turen innom de sjarmerende gårdsmatutsalgene som finnes i regionen. Vi har laget en oversikt for å hjelpe deg med å planlegge ditt neste stopp!
Kun en time nord for Trondheim finner du et rikt utvalg av lokalmat! Levanger er Norges tredje største landbrukskommune, og Den Gyldne Omvei er kjent for sine lokale matperler. På Innherred er det ideelle forhold for dyrking av grønnsaker, korn, og for produksjon av kvalitetskjøtt og meieriprodukter. Her kan du nyte kortreist ost, kjøtt, frukt, og grønnsaker fra lokale gårder.
Seteropplevelser
Dra til seters og bli lykkelig! Smak på hjemmekinna smør og nykokt rømmegrøt og la ungene herje. Det er sommer og setertid! Opplev autentisk seterliv i Snåsa med over 10 åpne setrer hver sommer! Nyt frisk fjelluft, møt dyrene, og smak på tradisjonsrike seterprodukter. Her finner du roen, omringet av vakker natur, enten du kjører til setrene eller tar en vandretur. Seterlivet i Snåsa gir deg en unik mulighet til å fordype deg i lokal kulturhistorie og landbrukstradisjoner.
Seteropplevelser på Innherred i Trøndelag
SNÅSA
HOLSINGSETEREN
På Holsingseteren i Snåsa kan du oppleve tradisjonell seterdrift med en rekke dyr som melkekyr, kalver, lam, griseunger, høner, kaniner, katter, hund og hest. Melken fra kyrne brukes til å produsere fløte, ekte seterrømme, gomme, yoghurt, smør og tjukkmelk. En spesiell opplevelse er å smake på ekte rømmegrøt servert med «pligg» og kaffe laget på tradisjonell måte i «svartkjel’n».
Holsingsetra er tilrettelagt for bevegelseshemmede med stier på setervollen, tilgang til alle bygninger og tilpassede sanitæranlegg. Du kan besøke for dagen, overnatte eller tilbringe en lengre ferie i det autentiske setermiljøet.
DRAVLANSETEREN
Dravlanseteren er et flott sted å besøke med familien, spesielt om du liker å gå turer. Etter en fin spasertur på cirka 2 km når du Dravlanseteren. Der kan du nyte en kopp kaffe med noe å bite i, eller bestille middag på forhånd. De tilbyr rømmegrøt, speketallerken, kaffe med tilbehør, lefse og yoghurt. Det er en perfekt mulighet til å oppleve god mat og flott natur!
BÅSDALVOLLEN
Båsdalvollen tilbyr en opplevelse etter en 1,5 km spasertur opp til seteren. Her kan du ta del i livet på setra og nyte den fantastiske utsikten over Snåsavatnet, Snåsabygda og fjellene i nasjonalparken. Du kan støte på budeia midt i oppvasken eller se henne lage gomme, prim, yoghurt og is. Det er også mulighet for å komme nær dyrene, og hvis det passer med fjøstida, kan du være med på fjøsstellet. På setra kan du kjøpe kaffe og noe å bite i, eller bestille en tradisjonell «møsbrømlefse» med dessert. Dette er en flott mulighet til å oppleve både natur og tradisjonell seterkost!
EGGENSETRA
Eggensetra ligger ved Grønningen i Snåsa, et vakkert turområde som tiltrekker både fotturister, fiskeentusiaster og padlere. Det er også en av inngangsportene til Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.
På Eggensetra praktiseres tradisjonell seterdrift med melkekyr, ungdyr og kalver. All melken blir foredlet på setra, inkludert separering, koking av gomme og ysting, som er en del av den daglige driften.
For informasjon om åpningstider og flere setrer i Snåsa, kan du sjekke nærmere lokalt eller på offisielle informasjonskilder.
STEINKJER
HATLINSETRA
Hatlingsetra er Steinkjers eneste seter som fortsatt er i drift. Her kan du nyte god mat laget av lokale og egne råvarer. I tillegg til melkekyrne er humor og galskap viktige ingredienser på setra. Hatlingsetra Knort og separatorkompani sørger for underholdning mens du nyter kaffe fra svartkjelen og noe å bite i. Setra er åpen for grupper og noen søndager. For mer informasjon om åpningstider og arrangementer, sjekk nærmere lokalt eller på offisielle informasjonskilder.
Du vil kanskje også like
Smak naturen på Innherred
Møt menneskene som gjør landskapet levende og setter mat og drikke på bord i hjem og restauranter over hele landet – smak på naturen på Innherred!