Bygårdene i Levanger sentrum ble bygd etter siste bybrann i 1897 og er en av de få gjenværende trebebyggelsene i Midt-Norge fra årene rundt 1900. Bygårdene gir trehusbyen sitt særpreg med ulike stilarter som sveitser, ny-gotikk og jugend. I 2018 fikk Levanger status som fredet kulturmiljø av nasjonal verdi.

Formål med fredingen av Levanger som kulturmiljø

Den 9. nov 2018 ble store deler av Levanger sentrum fredet som kulturmiljø. Fredningen omfatter byens gater og plasser, grøntområder, og bygninger med bakgårder. Til sammen er 157 eiendommer helt eller delvis omfattet av kulturmiljøfredningen.

Med fredningen tar vi vare på et trehusmiljø av nasjonal verdi. Det er et eksempel på urbane trehusmiljø slik de fremsto ved inngangen til 1900-tallet, og det er godt bevart.

Levanger kulturmiljø

Trehusene i Levanger ble bygget i den korte perioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangsloven av 1904.
Murtvangsloven ble innført etter bybrannen i Ålesund i 1904 og forbød oppføring av trehus innenfor bygrensen i alle byer i Norge.  Levanger har en av de få gjenværende bebyggelsene i Midt-Norge fra den perioden og byens særpreg som trehusby er godt bevart. Andre trehusmiljøer har blitt ødelagt i brann eller blitt bombet under andre verdenskrig.

Bygningsmiljøet i Levanger er variert. Det er karakteristisk for tidsrommet rundt 1900, da industrielt framstilte bygninger var i ferd med å erstatte den håndverksbaserte byggetradisjonen.

Byplan og arkitektur gjenspeiler denne perioden og representerer både kulturhistoriske og miljømessige verdier som det er nødvendig å forvalte slik at kvalitetene ikke går tapt. Særlig gjelder dette gateløpene og den lukkede kvartalsstrukturen, akseelementene som branngate/parkakse, karrébebyggelsen, åpningen av gateløpene ned mot sjøkanten, allmenningen mellom Sjøgata og bryggene, brutte hjørner og arkitektoniske markeringer av viktige gatehjørner.

Bakgårdsmiljøer

Levangers byutviklingshistorie gjenspeiler hvordan bygningslovgivning og byggeskikk  har  utviklet  seg  over  tid.  Byplanen fra  1846,  med  mindre  endringer  i  1897,  er  godt  synlig  i  Levanger.  Dette  gjelder særlig gateløpene og den lukkede kvartalsstrukturen.

Levanger har også godt bevarte bakgårdsmiljøer. Det er fortsatt igjen noen av de typiske uthusene, som har høy kulturhistorisk verdi. Bakgårdene og uthusene sier mye om hvordan folk levde på den tiden.

Levanger blir den andre kulturmiljøfredningen i Trøndelag, den første var Sør-Gjæslingan. (Og den ellevte i Norge).

Det er trehusbebyggelsen fra denne tiden som er grunnen til at Levanger i dag er kulturmiljøfredet, men byens historie strekker seg langt tilbake i tid.

trehusbyen Levanger

QR-Guided byvandring

Bruk mobiltelefonen for å bli kjent med de historiske trehusene i sentrum av Levanger.

LEVANGER I OVER 1000 ÅR

De arkeologiske kulturlagene som er bevart i Levanger viser at stedet har utviklet seg i mer enn 1000 år, fra gård og kirkested til strandsted, tettsted  og  til  slutt  kjøpstad.  Kystbyen  Levanger  har  alltid  ligget  sentralt  til.  Den  gamle  kongevegen,  som  bandt  landsdelene  sammen  utenom  kysten,  gikk  gjennom  Levanger.  I  1848  ble  det  første  dampskipsselskap i det nordenfjeldske Norge stif-tet i Levanger. I 1902 kom jernbanen til Levanger.

På Damskipsbrygga kan du besøke tusenårsstokken som gir en fin lokalhistorisk innføring til byhistorien for de som kommer til beins eller sjøvegen.

1000 års stokken på Dampskipsbrygga i Levanger

Levanger som markedsplass

Levangermartnan / Marsimartnan  hører  til  de  eldste  og  viktigste  markedene  i  Norge.  Her møttes fjellbønder fra Jemtland, samer, fiskere fra Fosen og bønder fra Innherred og drev handel i stor stil. Fra slutten av 1600-tallet begynte handelsmenn fra Trondheim å sette opp handelsboder i  Levanger.  Martnan  var  en  viktig  forutsetning  for  at  tettstedet og byen Levanger utviklet seg langs sjøkanten ved utløpet av Eidsbotn.

Kjøpstad (Kaupang)

I mars 1833 ble det levert et forslag til lov om  kjøpstadrett  for  strandstedet  Levanger til Odelstinget. Den 18. mai 1836 ble loven vedtatt, og Levanger ble den første kjøpstaden i Nordre Trondhjems amt.

En kjøpstad (gammelnorsk: kaupstaðr, markedsplass) var et bysamfunn med privilegier som gav byborgere monopol på handel og annen næring, såkalte kjøpstadsrettigheter. Det var for myndighetene viktig å lede import og eksport gjennom kjøpstedene, noe som gjorde det lettere blant annet å holde oversikt og sørge for innkreving av skatter og avgifter. Kjøpstadsprivilegiene falt bort etter hvert som frihandel ble innført på 1800-tallet. Begrepene kjøpstad og ladested (ladested: bysamfunn med begrensede rettigheter, underordnet nærmeste kjøpstad) ble brukt til midt på 1900-tallet da både kjøpsteder og ladesteder ble bykommuner. Ordet kjøpstad har sitt opphav i dansk språk. Et tilsvarende, eldre norsk ord er kaupang.) (Kilde: Wikipedia)

Bybranner og gjenoppbygging

Levanger har hatt en rekke store bybranner som har betydd mye for hvordan byen har utviklet seg og for hvordan byen fremstår i dag. I 1692 gikk største delen av Levanger med i en brann, etter et lynnedslag i Levanger kirke. I 1846 ble Levanger hjemsøkt av nok en katastrofal brann som praktisk  talt la hele byen i aske. 110 hus brant opp. Levanger fikk sin første byplan etter den store bybrannen i  1846. Det er fremdeles denne byplanen som i stor grad preger Levangers kvartalsstruktur i dag. I 1897  brøt det ut brann ved torget i byen. Da brant 104 av i alt 133 hus. Bare noen få hus i søndre del av byen ble berget. Bøndene mobiliserte for å berge meieriet sitt, og greide det. Dette gjorde også at de nærmeste nabogårdene ikke ble tatt av brannen. Flere av bygningene som ble berget  i  bybrannen  i  1897  står  fortsatt  i  dag. Men det er særlig husene bygget etter brannen og fram  til  murtvangsloven  trådde  i  kraft  i  1904,  som  preger  dagens  bybilde.

Bymuseet i Levanger

Gjennom Bymuseet i Levanger kan du pppleve Levanger`s historie, historiske bygg og steder. Flere historiske bygg, hovedsakelig fra perioden 1800-1900 er tilrettelagt for besøk.

Bymuseet tilbyr også guidet byvandring.

Kilde: Riksantikvaren m. fl

DU VIL KANSJE OGSÅ LIKE

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Center map
Traffic
Bicycling
Transit